Farc-lederen står fortsatt på USA og EUs terrorlister og besøket er svært kontroversielt i hjemlandet Colombia.
Det er utenriksminister Børge Brende som er vert for Oslo Forum som arrangeres på Losby gods. I år kommer over 100 forskere, fredsmeglere og andre for å diskutere fredsprosesser og konfliktløsning.
En av de mest omstridte gjestene er Farc-leder Rodrigo «Timochenko» Londoño som ifjor underskrev en fredsavtale med regjeringen i Colombia etter over 50 år med krig.
«Timochenko» som har vært med i den venstreorienterte geriljaen i over 30 år, bekreftet på Twitter at han kommer til Oslo:
Mange i Colombia ser fortsatt på ham som en terrorist, men den colombianske regjeringa har gitt ham tillatelse til å reise til Oslo.:
– Det har skapt uro i Colombia. De som er imot fredsprosessen er veldig imot reisen. Det er veldig modig av Utenriksdepartementet å få Farc-ledelsen hit, sier Diego Marin Rios som er colombiansk flyktning i Norge og tidligere leder i Støttegruppen for fred i Colombia.
– En skam
Oslo-besøket har skapt storm i sosiale medier i Colombia.
Opposisjonspolitikeren Óscar Iván Zuluaga kaller reisen en skam. Han stilte opp som presidentkandidat i 2014, men ble slått av Juan Manuel Santos som i fjor fikk fredsprisen for sin innsats for å få til en fredsavtale med Farc-geriljaen.
Les mer:
Zuluaga er opprørt over at regjeringa har gitt utreisetillatelse til en som ikke har gjort opp for sine forbrytelser og heller ikke har bidratt til å hjelpe ofrene for konflikten, slik avtalen legger opp til.
– Det er en hån mot colombianerne, skriver Zuluaga.
Omstridt fredsavtale
Zuluaga er i partiet til tidligere president Alvaro Uribe som hele tiden har vært i mot å forhandle med geriljaen og som konsekvent har kalt dem terrorister. Ved folkeavstemningen om første utkastet til fredsavtale i fjor, stemte et knapt flertall nei til fredsavtalen.
Nei-siden mente Farc i avtalen slapp for billig unna forbrytelsene de skal ha begått under krigen. Avtalen ble revidert, men opposisjonen var heller ikke fornøyde med den nye avtalen som ble vedtatt i nasjonalforsamlingen uten en ny folkeavstemning.
Demobilisering
De siste månedene har Farc-soldater reist fra leirene i jungelen og fjellene til 26 såkalte demobiliseringsleire som skal overvåkes av FN. Det er etter planen starten på slutten for geriljabevegelsen som nå skal bli et politisk parti.
Geriljaens våpen skal leveres i leirene hvor de legges i forseglede containere, og Farc-leder «Timochenko» skriver på Twitter at de nå har innlevert rundt 30 prosent av våpnene.
Farc-soldatene skal være i leirene til de kan tilbakeføres til det sivile liv og flere vil også sone straffer for forbrytelser begått under krigen i leirene.
Forsinkelser
Men det har vært flere forsinkelser i fredsprosessen:
– Ting går sakte og ting går galt, sier Diego Marin Rios. Han viser til at grunnlovsdomstolen ikke har godkjent hele avtalen og at det tar mye tid i parlamentet å få godkjent alle lovene som fredsavtalen legger opp til.
Les mer:
Det betyr at «Timochenko» og andre Farc-ledere fortsatt ikke har blitt stilt for retten og og at «Timochenko» derfor fortsatt står på terrorlistene til EU og USA. Kritikerne til fredsavtalen mener Farc-lederne bør få harde straffer for overgrep geriljaen skal ha begått under krigen.
Farc er anklaget for alvorlige overgrep som massakrer, voldtekter og også produksjon og smugling av tonnevis med kokain til USA.
I løpet av borgerkrigen har minst 260.000 mennesker mistet livet og over sju millioner har blitt fordrevet fra sine hjem. Ifølge offisielle tall er rundt 70 prosent av overgrepene begått av paramilitære grupper og av myndighetene i landet.
Les mer:
Nrk har tross gjentatte forsøk ikke lykkes i få en kommentar fra Utenriksdirektoratet i denne saken.