Da indonesist anti-terrorpoliti slo til mot gruppen fant de både bomber, eksplosiver, ammunisjon og oppskrifter på bomber.
Ifølge sjefen for indonesisk politi var de elleve med i en ny gruppering som planla terror mot vestlige mål i Indonesia.
– Gruppen planla angrep mot den amerikanske ambassaden i Jakarta, et amerikansk konsulat et annet sted i landet, en samlingsplass like ved den australske ambassaden og lokalkontoret til gruveselskap fra USA, sier politisjefen Suhardi Aliyus til nyhetsbyrået AP.
Ifølge politiets talsmann planla gruppen også å angripe hovedkvarteret til en av politiets spesialstyrker på øya Java i Indonesia.
Gruppen de pågrepne skal tilhører kaller seg for Sunni Movement for Indonesian Society, eller forkortelsen HASMI.
Pågripelsene skjedde i fire ulike provinser i Indonesia, og angrepene skulle også skje både på øya Sumatra og øya Java. Eksplosivene ble blant annet funnet i hus i forsteder til hovedstaden Jakarta.
– Vi fant også en sprengladning, uriggede eksplosiver og en bombeoppskrift i et hus i byen Madiun på den østlige delen av Java, sier Aliyus til nyhetsbyrået AFP.
Mange arrestasjoner siden Bali-bombene
Indonesia har helt siden Bali-bombene i 2002 kjempet en aggressiv kamp mot terrorisme innenfor egne grenser.
Bombene på Bali drepte 202 mennesker, mange av dem utenlandske turister, i angrep som blant annet var rettet mot utesteder på øya som er et populært reisemål.
Angrepene den gang ble knyttet til den islamistiske gruppen Jemaah Islamiyah som har vært åpne med sin støtte til Al Qaida.
Siden den gang har myndighetene arrestert mer enn 700 ulike militante personer som knyttes til terrorhandlinger eller planlegging.
Mer enn 50 mennesker har likevel mistet livet i andre angrep siden 2002.
Mange av angrepene etter Bali-bombene har likevel i hovedsak vært rettet mot innenriks-interesser.
Arrestasjonene denne helga er de første som knyttes til konkrete planer om angrep mot utlendinger på flere år.
Tidligere denne måneden var det ti år siden angrepene på Bali. På datoen ti år etter angrepene ble det gjennomført flere markeringer, og Australias statsminister Julia Gilliard besøkte blant annet øya for å minnes de døde.
Før markeringene ble beredskapen i området betydelig høynet på grunn av «troverdig etterretning» om en mulig trussel mot markeringen.