Russiske teatersjefer bærer frem samfunnskritikken

Nestor i russisk teater var naturligvis Jurij Ljubimov, som rundet 95 år 30. september. Ljubimov mistet sitt statsborgerskapet for sitt kritiske teater på Taganka-plassen for 30 år siden.

Nå går hans oppsetting av Fjodor Dostojevskijs «De besatte» for fulle hus på Vakhtangov-teateret i Moskva. På Taganka-teateret han selv grunnla, går hans eget stykke.

Minst mulig kulisser

«Antigona» som handler om den totalitære makt, men sett gjennom prismet av antikken og Sofokles. Stykkets scenografi med svært enkle kulisser er klassisk for Jurij Ljubimovs oppsetninger, mest mulig skuespill og minst mulig kulisser på den legendariske scenen.

• Les også: Teaterpremiere for Russlands største kulturroman

Jurij Ljubimov søkte tilflukt i sin hustru Katalins hjemland Ungarn da kommunistene fratok ham hans sovjetiske statsborgerskap etter hans oppsetning av Mikhail Bulgakovs «Mesteren og Margarita», som ble et rasende oppgjør med diktaturet og misbruket av psykiatri mot dissidenter i 1981.

I samarbeid med hustruens administrative evner gjorde Ljubimov verdenssuksess i Vesten med kritikerpriser for sine Dostojevskij-oppføringer både i London og Roma.

• Les også: På vennskapets gamle kunstnerstier

Det var først Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov som slapp Ljubimov og hans kone hjem igjen, og til denne dag har «de skrå bredder»-nestoren i russisk teater beholdt sitt magiske grep over publikum. Jurij Ljubimov hørte til dem som mente reformårene under Gorbatsjov bød på så mye dramatisk at teateret ikke kunne konkurrere med virkeligheten den gang.

Nå har 95-årige Ljubimov forlatt sitt gamle teater, og dermed overlatt nestor – rollen til i teatersjefverden til komsomolteaterets eller sjef Mark Zakharov.

Mark Zakharov er en verdig arving som bærer av den politiske kritikerrollen. Og hans oppsetning av Peer Gynt der Peer ble fremstilt som utbryteren med krefter til å fri seg fra det knugende samfunn, vakte TV-debatt i Russland.

Dypt reaksjonært

I forfatteren Viktor Jerofejevs TV-program «Apokryfe» eller «Bøkenes bok» mente Zakharov at Peer Gynts evne til å bryte seg fri fra et samfunn som stengte og overskygget de negative sidene av Peer Gynts negative trekk som den svikefulle libertiner.

I dag er Mark Zakharov bærer av politisk kritikk som er grunnlagt på overbevisningen om at det russiske, kulturpolitiske samfunnet er dypt reaksjonært og evner bare å forandre seg meget langsomt.

• Les også: Russland, makten og ordet

Her støtter sjefen for Tsjekohov-teateret, Jurij Beljakovitsj, opp om både Mark Zakharovs og Jurij Ljubimovs politiske og kritiske tanke. For 30 år siden stengte kommunistene hans undergrunnsteater i Sørvest-Moskva for hans oppsetning av Jevgennij Schwartz’ «Dragen».

Stykket ble satt opp som et sterkt oppgjør med den totalitære makt under kommunismen.

– Hadde jeg kunnet ta Beljakovitsj og hele truppen hans i lommen til «Dramaten» i Stockholm! – sa kultursjefen for Sveriges Television Ingemar Lejonborg til NRK da han fikk sett stykket i Moskva i 1982.

Som de skjønnlitterære forfatterne under tsarveldet

Dagens teatersjefer i Russland kan betraktes som en parallell til de skjønnlitterære forfatterne under tsarveldet på 1800-tallet.

Den gang var sensuren så sterk at dikterne ble de avgjørende bærere av samfunnskritikken. Tsaren selv sensurerte Aleksandr Pusjkin, som tilkjennes æren for det moderne, russiske språk.

• Les også: Bolsjoj-teatret - et imperialt teater uten imperium

Fjodor Dostojevskij ble utsatt for narrehenrettelse og deportert til Sibir noen tiår senere. Vladimir Putins mediekontroll i dag bidrar til at teaterets budskap trekker stappfulle hus selv om teaterbillettene er dyre for vanlige russere.

At det er lederne for folket på «de skrå bredder» som mest konsekvent bærer frem politisk kritikk 150 år etter gullalderen i russisk litteratur på 1800-tallet, kaller på smil gjennom tårer, for å låne Anton Tsjekhovs mest berømte devise.