Tea Party-damene som truer Obama

I 2008 var det Demokratene som seilte på endringenes medvind. Nå kan en rekke konservative damer spenne bein på hele Obamas prosjekt.

Michele Bachmann

Den republikanske fembarnsmoren Michele Bachman er en av de fremste eksponentene for høyrebølgen av sinne og frustrasjon som retter seg mot president Obama.

Foto: MARK WILSON / Afp

Mange velgere har mistet troen på Obamas løfter om forandring. Det er særlig misnøye med den økonomiske situasjonen som har ført til at Demokratene har langt lavere oppslutning nå enn da Barack Obama ble valgt til president i 2008.

Arbeidsledigheten i USA er fortsatt nesten 10 prosent, og svært mange amerikanere har en svært usikker økonomi i kjølvannet av finanskrisen og nedgangstidene som har rammet supermakten.

Misnøyen har gitt vind i seilene for Republikanerne og ikke minst den konservative Tea Party-bevegelsen.

Republikanerne øyner derfor en sjanse til å gjenerobre makten i Kongressen ved mellomvalget til Kongressen, hvor hele Representantenes hus er på valg sammen med en tredjedel av Senatet.

De fleste meningsmålinger viser et flertall i Republikanerens favør i forhold til Kongressen, selv om Demokratene tar innpå.

En meningsmåling utført tidlig i oktober gir 45 prosents oppslutning til Republikanerne og 42 prosent til Demokratene.

En annen måling gir en republikansk ledelse på 6 prosentpoeng, men dette er likevel en halvering sammenlignet med begynnelsen av september.

En av årsakene til opphentingen, er at moderate konservative velgere signaliserer at de heller vil stemme på en moderat demokrat enn en Tea Party-kandidat.

Tea Party-spenning

I flere delstater ble Republikanernes foretrukne partikandidater vippet bort under nominasjonsvalgene av enda mer konservative Tea Party-medlemmer.

Tea Party-begevelsen slo ut det mange trodde var sikre republikanske kandidater i New York, Alaska, Colorado, Nevada, Kentucky, Utah og Sør-Carolina. Flere av de slagne var sittende senatorer eller medlemmer av Representantenes hus.

De rundt 70 «offisielle» Tea Party-kandidatene står for motstand mot det etablerte Washington - det president Barack Obama selv vant presidentkampen på i 2008 med sitt budskap om «Change».

Jeg beholder mitt våpen, min frihet og mine penger. Du kan beholde «the Change».

Budskap fra Tea Party-tilhengerne til president Barack Obama

Republikaneren Michele Bachmann er en av dem som vil ha forandring.

Fembarnsmoren søker gjenvalg som kongressrepresentant fra Minnesota. Hun er blitt en av de fremste eksponentene for høyrebølgen av sinne og frustrasjon som retter seg mot Obama.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video Michele Bachmann

Palin holder koken

En annen er tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin - selv om hun denne gangen ikke er på valg. Etter at hun trakk seg som guvernør i Alaska, har hun valfartet over hele USA for å støtte konservative kandidater.

Storaviser som The Washington Post har til og med laget en egen interaktiv Sara Palin tracker for å se hvor mange av «Palin-godkjente» kandidater som nådde frem i nominasjonsvalgene og hvordan de ligger an nå i konkurransen.

Av de 53 som Palin har stilt seg bak, tilhører 34 Tea Party-bevegelsen, mens 19 er tradisjonelle partikandidater.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sarah Palin

Tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin har reist over hele USA og drevet en ivrig kampanje for de konservative kandidatene.

Foto: Jamie Martin / Ap

Ifølge politiske kilder skal den republikanske partiledelsen i Washington nærmest rive seg i håret av frustrasjon, men de tør ikke kritisere verken «teselskapet», Palin eller kandidatene høyt - i frykt for å ødelegge for seg selv i valget.

Rundt 70 av kandidater som nå «konkurrerer» for Republikanerne, kommer fra den omstridte te-bevegelsen.

Drar fordelen

Politisk kommentator Alexander Burns i avisen Politico er overbevist om at Republikanerne vil score på det engasjement og den entusiasme som Tea Party-bevegelsen er tuftet på.

– Jeg tror Republikanerne på den ene siden er takknemlig for bølgen av aktivisme som finnes bak deres kandidater, selv om kandidatene ikke er dem som partiet ønsket i første omgang, sier Burns til NRK.

Han er ikke i tvil om at det republikanske partiet egentlig ville ha hatt andre frontfigurer.

«Heks» og arbeidsløs

En av dem som vekker republikansk hoderysting, er Christine O'Donnell. Hun er kandidat til Senatet i Delaware, hvor hun konkurrerer om å overta setet etter visepresident Joe Biden, som han holdt gjennom nærmere 30 år.

Hun også er blitt symbolet på den republikanske splittelsen og de konservative Tea Party-aktivistenes voksende makt.

O'Donnell drev med heksekunster i fortiden og har måttet gjentatte ganger i valgkampen benekte at hun er en heks, hun har ikke jobb, hun har løyet om hvor hun har studert, og hun sliter med å betale gjeld.

Men 41-åringen spiller på at hun er som vanlige amerikanere, men at hun har oppskriften på hvordan USAs problemer skal løses.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Christine O'Donnell

Christine O'Donnell har måttet benekte at hun er heks, men er symbolet på de konservative Tea Party-aktivistenes voksende makt. Her med konkurrenten Chris Coon.

Foto: POOL / Reuters

O'Donnell er en av Palins kandidater, og hun har fått hjelp av Palin-rådgivere til å forberede seg til debatter mot den demokratiske konkurrenten Chris Coon - som hun i en TV-debatt denne uken beskrev som «marxist».

I likhet med sin støttespiller Palin sliter hun med startproblemer i rikspolitikken. I den nevnte TV-debatten hevdet hun at USA kjempet mot Sovjet i Afghanistan på 80- og 90-tallet, og at årsaken til at de nå er krig, er at de ikke fikk gjort jobben ferdig da.

Palin-rådgiverne, som nipugget utenrikspolitikk med Palin etter at hun påstod at hun kunne se den russiske grensen fra stuevinduet sitt i Alaska, rykket ut og presiserte at det var CIA O'Donnell tenkte på: CIA som stilte med penger, våpen og trening til den afghanske motstandskampen.

Rådgiverne holder på at O'Donnells innsats var imponerende gitt at hun ikke er noen karrierepolitiker.

Og mens aviskommentatorene stønner, har den demokratiske kandidaten Chris Coon erobret et stort forsprang. Kampen ville vært jevnere om Republikanerne hadde hatt en tradisjonell kandidat på lista.

Og de politisk upolerte kandidatene kan vise seg å bli Demokratenes redning.

Den republikanske «sluggeren» Karl Rove, som stod bak George W. Bushs to valgseirer, er en av dem som mener Republikanerne kan miste muligheten for å vinne flertallet i Senatet.

Sharron Angle og Harry Reid

Sharron Angle er blitt en trussel for veteranen Harry Reid.

Foto: Ethan Miller / Afp

Av de rundt 70 Tea Party-kandidatene, er vel halvparten av dem i «tett race» med Demokratene.

Blant dem som kan tape plass for en nykommer, er den demokratiske lederen av Senatet, Harry Reid. Han utfordres sterkt av Sharron Angle i Nevada, som har vist seg å ha noe mer politiske kunnskaper enn kollegaen i Delaware.

Taktikkene

Den politiske kommentatoren Alexander Burns forteller at taktikken til Republikanerne er å satse bredest på flest mulige av sine kandidater, mens Demokratene nå konsentrerer seg om noen få utvalgte delstater - for sikre det nødvendige antallet representanter for å beholde flertallet i Kongressen.

– Republikanerne vet at de har valgvinden i ryggen og forsøker å maksimere sine sjanser, både i Senatet og Representantene hus. De bruker nå penger på valgkamper på steder hvor det for få måneder siden ikke virket som de hadde en nubbsjanse.

– Demokratene konsentrerer pengebruken om færre steder, i mer demokratvennlige valgterritorier hvor målet er å ikke tape nåværende mandater, sier Burns.

Det demokratiske partiet har blant annet sluttet å gi kampanjestøtte til kandidater som ligger langt under på meningsmålingene, og konsentrerer seg altså om de valgene som er jevne.

Tea Party Virginia

Den amerikanske grunnloven står helt sentralt i Tea Party-bevegelsens budskap og ideologi.

Foto: BOB BROWN / Ap

Inn med skytset

Men selv om Demokratene er selvsikre i Delaware, tør de likevel ikke å ta feil og sender inn både presidenten og visepresidenten for å drive kampanje.

Historisk sett har den sittende presidentens parti alltid mistet seter i Kongressen ved mellomvalg.

– Republikanerne har større mulighet til å erobre kontrollen over Representantenes hus enn Senatet. Hvis Republikanerne tar Senatet, vil det bli en utrolig lang natt for Demokratene, sier Burns og tenker på at det er to år til neste Kongress-valg igjen.

Strategene i Det hvite hus må mobilisere entusiasme og deltagelse blant sine kjernevelgere. De vet at hvis mange demokrater velger å holde seg hjemme på valgdagen 2. november, så vinner Republikanerne.

Slagordet forandring om «Change» gjelder fortsatt. Forskjellen er at det nå brukes av den republikanske siden.

SISTE NYTT

Siste nytt

Nå får Magdalena Andersson sin andre sjanse

Hun må styre på et borgerlig budsjett. Likevel blir Magdalena Andersson (S) i dag – igjen – Sveriges første kvinnelige statsminister.