Tatarer rømmer Krim

Etter den russiske anneksjonen av Krim har flere tusen etniske Krim-tatarer har rømt fra halvøya.

Krim-tartarer rømmer fra Krim

29 år gamle Adele har flyktet fra Krim sammen med sine tre barn. Nå er hun kommet til den vest-ukrainske byen Lviv.

Foto: YURIY DYACHYSHYN / Afp

– Vi ble redde da russiske styrker begynte å skyte. Soldatene forklarte ingenting og sa bare at de fulgte ordre, forteller 29 år gamle Adele til nyhetsbyrået AFP.

– Jeg ønsker fred på Krim, og ønsker å vende hjem igjen, forteller trebarns moren i det familien har tilbakelagt en 30 timer lang reise gjennom Ukraina til byen Lviv.

En hjemreise som kan la vente på seg etter at russiske styrker i dag har tatt kontroll over nok en ukrainsk base på halvøya.

– 2000 har flyktet

Ifølge lokale myndigheter har nå rundt 2000 Krim-tatarer kommet til den vest-ukrainske byen, og nesten 400 familier i området har registeret seg som vertsfamilier for de mange bostedsløse.

Ifølge UNICEF er 80 prosent av disse kvinner og barn, som har fått rapporter om stress og angst-relaterte sykdommer i de sørlige og østlige delene av landet hvor barn og foreldre lever i frykt for vold.

De fleste tatarene på Krim boikottet avstemningen 16. mars, der det store flertallet stemte for løsrivelse fra Ukraina for å bli en del av Russland.

Samfunnet av muslimske tatarer utgjør rundt 300.000.

Krim-tartarer har flyktet til Lviv

Rundt 2000 Krim-Tatarer skal ha kommet til Lviv siden urolighetene startet på Krim.

Foto: YURIY DYACHYSHYN / Afp

Nå frykter minoritetsgruppen hva som vil skje med dem hvis de blir værende på et Krim under Moskvas kontroll. Massedeportasjonene av tatarer under Sovjetregimet på 1940-tallet sitter fortsatt friskt i minnet. Etter den russiske annekteringen frykter tatarene at de skal bli offer for forfølgelse på nytt.

– Vi frykter de russiske soldatene. Vi var redde for å bli fjernet med makt fra Krim-halvøya, forteller den unge kvinnen Linara, som derfor valgte å flykte vestover.

Frykter å bli gjenkjent

Mange av flyktningene ønsker ikke å oppgi hele sitt navn eller å bli avbildet, av frykt for at de kan bli identifisert i Moskva.

– Russlands president Vladimir Putin er som Stalin, eller verre. Min far har fortalt hva som skjede under Stalins tid, sier en mann, og refererer til massedeportasjonene på 1940-tallet.

– Vi er redde for russerne, understreker han.

I Liviv har Adele og hennes tre barn blitt tatt godt imot av sin vertsfamilien og selv om hun ønsker å returnere til halvøya så har hun søkt om barnehageplass for sine barn i den vest-ukrainske byen.

– Jeg ønsker fred på Krim og vil reise tilbake så fort som mulig, sier Adele til nyhetsbyrået AFP.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt