Hopp til innhold

Borgervernsgrupper i Mexico tar opp kampen mot narkotikakarteller

Etter at lokalbefolkningen i en liten by i Sør-Mexico tok til motmæle og svarte narkokartellene med samme mynt, åpner nå regionale myndigheter for støtte det kontroversielle initiativet.

En mann fra den lokale militsgruppen i Ayutla

I den lille byen Ayutla sør i Mexico har lokalbefolkningen tatt loven i egne hender. Nå reagerer flere på metodene deres.

Foto: Pedro PARDO / Afp

I januar i år så noen i den lille byen Ayutla sør i Mexico seg lei på all drepingen og narkotikatrafikken som foregikk i nabolaget.

«Auto Defensa»

Iført finlandshetter og med våpen i hånd ønsket de å ta tilbake gatene og byen sin som hadde blitt terrorisert av narkotikabander i en årrekke uten at myndighetene hadde klart å sette en stopper for dem.

«Auto Defensa» kalte de seg, en slags borgervernsgruppe. De stengte av gater, laget barrikader og svarte med samme mynt. Og resultatene kom nesten umiddelbart.

Lokale militsgrupper ved en veisperring i Mexico

Mange lokale militsgrupper laget sine egne veisperringer og tok kontroll over veiene inn og ut byen.

Foto: Pedro PARDO / Afp

I løpet av den første måneden sank antallet narkotikarelaterte lovbrudd med 90 prosent i området, melder det amerikanske Time Magazine. Og dét har ikke gått upåaktet hen blant regionale ledere i området.

Nå forslår nemlig guvernøren i Guerrero at borgervernsgruppene blir lovlige, og at de bytter ut finlandshettene med uniformer, melder det amerikanske nettstedet Monitor.

Det anses for å være et veldig kontroversielt forslag, av flere grunner.

Massearrestasjoner og gatedomstoler

Ikke bare kan det skape uro i et allerede gjennomkorrupt politivesen, men flere av borgervernsgruppene har også en litt uklar agenda og bakgrunn.
Da gruppen i Ayutla tok saken i egne hender, arresterte de flere titalls mennesker og arrangerte gatedomstoler.

Folk stilt for en gatedomstol i Mexico

Flere titalls har de siste måneden blitt stilt for rene gatedomstoler der grunnleggende rettigheter ikke har blitt fulgt.

Foto: Bernandino Hernandez / Ap

Det viste seg etter hvert at bevegelsen hadde litt grumsete motiver for sine arrestasjoner, og lokale aviser begynte etter hvert å skrive om massearrestasjoner og paraderinger av fanger gjennom gatene.

Gruppene blir nå anklaget for sosiale utrensninger og for en rekke brudd på ulike menneskerettigheter og for å nekte fanger grunnleggende rettigheter.

– Hovedproblemet i Mexico er at myndighetene ikke klarer å beskytte befolkningen og har ikke et rettsvesen som fungerer, sier Juan Salgado ved Universitetet i Mexico By til Monitor om situasjonen i landet.

Eksempelet fra sør har nå spredd seg til flere andre byer i det voldsherjede landet. Lokale militsgrupper har tatt mer og mer kontroll over områder som tidligere ble styrt av narkokarteller.

Et tydelig eksempel på dette fikk verdens oppmerksomhet på ny da likene til syv menn i plaststoler ble plassert i en rundkjøring i byen Uruapan i helgen.

Ett av likene hadde en lapp festet til brystet med en ishakke. Der stod det: «Advarsel: Dette kommer til å skje med alle ranere, lommetyver, kidnappere, voldtektsmenn og pengeutpressere. »

Forslaget som nå legges frem er et forsøk på å skape et rettslig rammeverk for de ulike militsene og hvilke oppgaver de kan utføre.

70.000 drept

Volden i Mexico blusset kraftig opp da tidligere president Felipe Calderon satte soldater inn i kampen mot narkotikabandene i 2006, og over 70.000 mennesker er siden drept.

Parade gjennom Ayutla

I begynnelsen av mars paraderte flere hunder gjennom Ayutla med våpen for å vise sin styrke mot narkotikakartellene i området.

Foto: Pedro PARDO / Afp

President Enrique Pena Nieto, som overtok i desember i fjor, har lovet å endre hærens rolle i kampen mot kriminelle i Mexico etter at også sikkerhetsstyrkene i landet har blitt anklaget for grove overgrep.

Tidligere i år la blant annet Human Rights Watch (HRW) fram en rapport om 249 av forsvinningene der HRW etterlyste myndighetenes vilje til å granske sikkerhetsstyrkene medvirkning til disse.

Ifølge rapporten er de savnede trolig døde, og over 140 av ofrene ble trolig tatt av dage av medlemmer av sikkerhetsstyrkene.

SISTE NYTT

Siste nytt