Talibansamtaler kan være et dramatisk vendepunkt for Afghanistan

Samtalene kom i stand etter at president Donald Trump før jul varslet at han ville hente hjem rundt halvparten av USAs 14.000 soldater i Afghanistan.

Ifølge Reuters er partene enige om:

• At utenlandske styrker skal trekkes ut innen 18 måneder.
• Utkastet skal inneholde en garanti om at Afghanistan ikke vil bli en terrorbase for Al Qaida.
• Taliban skal være villige til å møte afghanske representanter for samtaler.
• Den amerikanske spesialutsending Zalmay Khalilzad skal være på vei til Afghanistan for å informere president Ashraf Ghani.

Nyhetsbyrået skriver at det ikke er klart om partene vil komme med en felles uttalelse. Den amerikanske ambassaden i Kabul har ikke kommentert saken.

Kristan Berg Harpviken sa i Dagsnytt 18 i NRK at USA har vært svært sentral når det gjelder å holde Afghanistan sammen, både militært og sivilt.

– De har så langt sagt «vi snakker ikke med Taliban», men der har Trump nå gjort vendereis og har sittet en hel uke i samtaler med Talibandelegasjonen i Qatar.

Taliban krever timeplan

USA og Taliban har først og fremst snakket om en timeplan for tilbaketrekkingen av amerikanske styrker. Det er et hovedkrav fra Taliban. Før en slik plan forelå, har Taliban nektet å snakke med den afghanske regjeringen.

Reuters melder at Taliban nå skal ha sagt seg villig til å sitte i en overgangsregjering i Afghanistan.

Da USA invaderte Afghanistan i 2001 var det fordi Taliban beskyttet Al Qaida og dets leder Osama bin Laden. Nå skal Taliban ha sagt seg villig til å være en slags garantist for at Al Qaida og IS ikke skal få fotfeste i Afghanistan.

Regjeringen krever å få delta i samtaler

Afghanske myndigheter har på sin side sagt at dette ikke kan være noe Taliban og USA snakker om uten at de får være med.

– Da er vi inne i et langt vanskeligere område. Den afghanske regjeringen er dypt splittet i dette. Presidenten selv er skeptisk til at det er mulig å få til en fornuftig fredsavtale med Taliban og andre i regjeringen er enda mer skeptiske, sier Harpviken.

Han sier det også er uklart hvilke politiske krav Taliban vil legge på bordet.

Harpviken sier det er ventet en felles erklæring fra samtalene i Doha ganske snart, kanskje allerede i dag.

– Donald Trump ønsker seg ut av Afghanistan og Syria før neste amerikanske presidentvalg. Men da får vi den paradoksale situasjonen at alle nabolandene, og selv Taliban, synes nå at det går for fort.

Talibantopp satt inn

Fredag ble det kjent at Abdul Ghani Baradar, som ble løslatt fra pakistansk fengsel i fjor, er utnevnt som sjef for gruppens politiske kontor i Qatar. Han var med på å stifte Taliban og er leder nummer to, etter mulla Muhammad Omar. Baradar skal ha blitt løslatt etter amerikansk press fordi man ønsket en tungvekter som han til forhandlingsbordet.

Fra amerikansk side har spesialutsending Zalmay Khalilzad ledet forhandlingene med Taliban, som har pågått i flere runder de siste månedene. Opprørsgruppa kontrollerer rundt halvparten av Afghanistan og gjennomfører regelmessig angrep mot afghanske styrker.

Store dødstall

Ifølge president Ashraf Ghani er 45.000 afghanske soldater blitt drept siden han overtok embetet i 2014 og Nato trakk sine styrker ut av landet. Det betyr at minst 28 soldater ble drept hver dag i denne perioden. I tillegg kommer de sivile tapene.

Det er kamper i Afghanistan hver eneste dag og hver dag drepes det mennesker.

– Men nå endres dynamikken. Er det noe Afghanistan trenger så er det en fredsavtale som inkluderer alle deler av befolkningen og som støttes av nabolandene, avslutter Harpviken.