NRK Meny
Normal

Taliban vil snakke fred - men først må Guantanamo-fanger ut

USA må løslate Guantánamo-fanger før fredssamtalene kan gjenopptas. Det sier Talibans tidligere utenriksminister, Wakil Ahmad Muttawakil, til NRK. Taliban trakk seg fra samtalene etter at en amerikansk soldat drepte 16 sivile for halvannen uke siden.

Wakil Ahmad Muttawakil

Talibans tidligere utenriksminister, Wakil Ahmad Muttawakil, i sofaen i Kabul under intervjuet med NRK.

Foto: Bengt Kristiansen / NRK

Gro Holm Afghanistan
Foto: NRK

Noen hevder Muttawakil forsøkte å advare amerikanerne på forhånd om angrepene 11. September 2001.

Da var han utenriksminister og «vertskap» for al Qaida, som han selv uttrykker det.

Men jeg har møtt ham før, og vet før jeg ankommer hjemmet hans i en støvete sidegate nær Kabul sentrum at det ikke nytter å få bekreftet eller avkreftet akkurat det ryktet.

Muttawakil overga seg i februar 2002, satt fengslet hos amerikanerne i noen år, og ble så løslatt til en slags finere husarrest.

Det vil si, han fikk bolig og kunne bevege seg fritt i Kabul, men under ”beskyttelse” av afghanske myndigheter. I dag er han fjernet fra FNs liste over terrorister, og kan reise fritt hvor han vil.

Han har ikke tatt avstand fra Taliban, men representerer ikke ledelsen i dag. Likevel er han godt informert om hva som foregår, og har manges ører – både afghanske og ”internasjonale”, altså vestlige.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Wakil Ahmed Muttawakil og Kofi Annan

Daværende utenriksminister Wakil Ahmed Muttawakil (andre fra venstre) møtte daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, i Islamabad 11. mars 2001.

Foto: B.K.BANGASH / AP

Talibans betingelser

Det er iskaldt i dagligstuen der han tar imot gjester. Muttawakil unnskylder seg med at vinteren er lang og fyring dyrt. Han byr oss på glovarm grønn te og setter seg med en pondus verdig en tidligere utenriksminister.

– Jeg mener amerikanerne bør overlate fangene til Taliban, de må vise at de mener alvor når det gjelder å gjenoppta samtalene, sier Muttawakil på mitt spørsmål om hva som skal til.

Samtalene mellom amerikanerne og representanter for Taliban har hovedsakelig foregått i Qatar den siste tiden, der Taliban med amerikansk støtte har etablert et kontor.

Deltakerne skal ha vært bortimot enige om at USA skulle løslate fem viktige Talibanfanger fra Guantánamo, mens Taliban ville løslate tre amerikanske krigsfanger.

Muttawakil mener det er Det amerikanske forsvarsdepartementet og Kongressen som har satt foten ned for løslatelse av Guantánamo-fangene og dermed har hindret framdrift, mens utenriksdepartementet og CIA presser på for å fortgang i en politisk fredsløsning.

Massakren på de 16 i Kandahar ble den berømte dråpen som førte til brudd i kontaktene, men den var nok like mye et påskudd som egentlig årsak.

Tidligere har Taliban stått hardt på at de ikke vil snakke med den afghanske regjeringen før fanger er løslatt og det er prinsipiell enighet om ting som tilbaketrekking av styrker og fjerning av folk fra svartelister.

Ifølge Muttawakil er Taliban nå mindre absolutt. De føler seg også presset av utsiktene til kaos på bakken når de internasjonale kampstyrkene trekkes ut, senest ved utgangen av 2014.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Wakil Ahmad Muttawakil og Gro Holm

Wakil Ahmad Muttawakil og NRKs Gro Holm i samtale.

Foto: Bengt Kristiansen / NRK

Kan også snakke med Karzais representanter

Wakil Ahmad Muttawakil

Wakil Ahmad Muttawakil under et intervju i 2007.

Foto: AHMAD MASOOD / REUTERS

Hamid Karzai

Afghanistans president Hamid Karzai.

Foto: AHMAD MASOOD / Reuters
– Min gjetning er at det Taliban avviser er samtaler bare med den afghanske regjeringen uten at det samtidig forhandles med de internasjonale, sier Muttawakil.

Hvis en kan få til trepartssamtaler, så kan det skje parallelt. Det vil være en stor fordel, mener den tidligere utenriksministeren.

Han ser altså for seg at Taliban snakker samtidig med afghanerne og med amerikanerne deres allierte. Men uten framgang i samtalene med amerikanerne er det bortkastet tid å snakke med den afghanske regjeringen, presiserer han.

Sett med Taliban-øyne er det amerikanerne som har makten i Kabul, president Karzai er bare en nikkedukke. Tror han samtalene gjenopptas i år?

– Det blir ikke lett. Hvis den afghanske regjeringen og USA kommer opp med en ide og en besluttsomhet som gir håp, er det mulig. Men framdriften til nå gir ikke grunn til håp, sier Muttawakil.

Han viser også til at det amerikanske presidentvalget begrenser Obamas handlefrihet i spørsmålet om å løslate Guantánamo-fanger.

Grunnloven må endres

Mange afghanere, ikke minst kvinner, er engstelige for at president Karzai vil hestehandle seg til en fred på kvinnenes og menneskerettighetenes bekostning.

Til nå har også Karzais holdning vært at grunnloven ikke må endres. Det er Talibans tidligere utenriksminister ikke enig i.

– Det er noen konflikter, områder der islamsk lov, sharia, og internasjonale prinsipper er motstridende. I konstitusjonen er begge vektlagt.

På den ene siden står det at det ikke vil finnes en eneste lovparagraf som strider mot sharia. På den andre siden sier grunnloven at ingen lover skal vedtas som er i konflikt med internasjonale menneskerettighetserklæringer og prinsipper.

Denne konstitusjonen ble presset på oss av det internasjonale samfunn og må endres på enkelte punkter, mener Muttawakil. Han vil ikke inn på konkrete paragrafer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mann i Afghanistan

En afghansk mann speider ut over veien fra Kabul til Jalalabad øst i Afghanistan, 19. mars i år.

Foto: SHAH MARAI / Afp

Al Qaida-samarbeid nødvendig

Mot slutten spør jeg om hvordan forholdet er nå mellom Taliban og Al Qaida.

Muttawakil svarer med å presisere at de to organisasjonene har ulike mål. Talibans mål er begrenset til Afghanistan, Al Qaidas mål er globale.

Men så lenge det er utenlandske styrker i Afghanistan er de to bevegelsene allierte.

– Det er en kampallianse. Den afghanske regjeringen og NATO er også en allianse mellom afghanere og ikke-afghanere. Det er det samme på den andre siden. Taliban og Al Qaida har felles fiende. Så lengte det er krig, er denne alliansen nødvendig, avslutter Wakil Ahmad Muttawakil.

Gate i Kandahar og Wakil Ahmad Muttawakil

Wakil Ahmad Muttawakil (t.h.) i mars 2001, da han fortsatt var utenriksminister i Taliban-regjeringen. Til venstre amerikanske sikkerhetsstyrker i Kandahar i forrige uke etter at en bombe gikk av og drept en afghansk politimann.

Foto: Jangir/B.K .Bangash / AFP/AP
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt