En politisk løsning likevel?

La det være helt klart: Taliban er et troll med ett hode, men mange ben.

Enøyde mulla Omar er anerkjent av alle grupper som øverste leder, men for øvrig er det sprikende holdninger både til fredsforhandlinger og Al Qaidas mål om global hellig krig.

Det er heller ingen tvil om at Taliban militært sett er sterkere nå enn for fem eller ti år siden, og at det finnes krefter som vil sitte på gjerdet og vente til de fleste internasjonale styrker er ute – og fortsette kampen i håp om en endelig seier mot en langt svakere motpart.

Endelig har Taliban gitt beskjed om at de trekker seg fra så vidt påbegynte fredssamtaler med USA.

• Les: ICG: Forhandlingene med Taliban er mislykkede

Likevel, på tross av alt dette, tror jeg Taliban nå er mer innstilt på en politisk fredsløsning enn tidligere. Det er flere grunner til denne forsiktige optimismen.

Krav og motkrav

For det første er det allerede etablert en slags representasjon for Taliban i USA-vennlige Qatar, med amerikansk støtte.

Mulla Omars tidligere rådgiver, Tayyib Agha, leder representasjonen og kontakten med amerikanerne.

Det viktigste enkeltspørsmålet i oppstarten har vært Talibans krav om å få løslatt fem fanger på Guantánamo-basen på Cuba. De skal etter planen overføres til Qatar, ikke Afghanistan – det er alle enige om.

Til gjengjeld har USA krevd at Taliban tar avstand fra bruk av terror, i praksis vil det si å distansere seg fra Al Qaida.

Begge deler er vanskelig.

De amerikanske forhandlerne sliter med motstand i Kongressen og Taliban med motstand blant de Al Qaida-vennlige i egen organisasjon.

Ifølge Talibans tidligere utenriksminister, Wakil Muttawakil, kan et alternativ være å bytte fanger, det vil si at Taliban løslater amerikanske krigsfanger.

Det er neppe nok for USA, men det er uansett positivt at også Taliban leter etter veier ut av den fastlåste situasjonen.

• Les: Afghanske soldatar planla sjølvmordsaksjonar

Kameler på begge sider

For det andre skal Taliban være villig til å forhandle parallelt med USA og den afghanske regjeringen. Det hevder både president Hamid Karzai og flere kilder som står Taliban nær i samtaler med NRK.

Tidligere har Taliban avvist å snakke med den afghanske regjeringen så lenge det ikke er håndfast framgang i forhold til USA. Karzai sa til og med at samtalene pågår fortsatt, trass i det kringkastede bruddet mellom Talibans representant i Qatar og amerikanerne.

• Les: Karzai: Sikkerheten forverret med internasjonale styrker

Men enda viktigere er det at de samme kildene, inkludert presidenten, hevder at Taliban er villig til å akseptere amerikanske baser på afghansk jord i inntil ti år.

USA og den afghanske regjeringen håper å ha en avtale om strategisk partnerskap på bordet før NATOs toppmøte i Chicago 20. og 21. mai. Deretter starter forhandlinger om en baseavtale for alvor.

(Kommentaren fortsetter under bildet.)

Krigsspøkelset fra 1990-årene

Men hvordan kombinere amerikanske baser og avvæpning av Taliban eller integrering av opprørssoldatene i den ordinære hæren?

• Les også: Hamid Karzais vanskelige løsrivelse

Vel, så lenge USA har soldater på afghansk jord, ønsker ikke Taliban å bli «spist opp» av Afghanistans nasjonale hær, ANA, sier en av mine kilder.

Så lenge USA har baser i landet, tar Taliban derfor sikte på å ha lagre av våpen i utlandet, det vil først og fremst si Pakistan.

Videre frykter også folk i Taliban en borgerkrig der de har mindre å vinne enn det de nå kan oppnå som USAs og ISAF-styrkenes eneste motstander på slagmarken.

USA og Europa er sterkt svekket økonomisk og svært interessert i å avslutte krigen i Afghanistan. President Hamid Karzai går av i 2014, og også han er opptatt av å etterlate seg et land i relativ fred.

Uten utenlandske kampstyrker og med en fersk og kanskje enda svakere president, er det ikke usannsynlig at den gamle Nordalliansen basert på usbekere og tadsjiker vil gjenoppstå i en eller annen variant. De frykter allerede nå en pashtunsk-dominert fred mellom pashtunske Taliban og landets pashtunske president.

Så altså, for å foregripe et kaos der utfallet for Taliban vil være høyst usikkert, tyder mye på at de nå forsøker å spille på USAs behov for en relativt rask politisk løsning.

Det skyldes heller ikke bare taktiske hensyn. Også blant hellige krigere har krigstrøttheten meldt seg.

De tar livet av omtrent like mange vantro som før, men møter stadig tøffere motstand fra Afghanistans eget forsvar.

Det er en krig heller ikke Taliban kan vinne på slagmarken, og selv om mange afghanere hater de utenlandske styrkene, betyr det ikke at de ser på Taliban som frigjørere.

• Les også: Taliban med spørsmål- og svar-side

Sjansen er stor for at også Taliban i framtida må delta i den særegne konkurransen som heter «valg». Da kan det komme godt med å sikre seg en del av æren for avtale om fred med verdens sterkeste.

Sannelig er det viktig at mulla Omar og hans nærmeste krets ikke blir tatt. Bak ham venter verre skapninger, om enn toøyde.