NRK Meny
Normal

– Jeg ble tatt til fange, men Forsvaret tok ikke ansvar

Tidligere major Jarle Mediå frykter at han ikke får erstatning etter at Forsvaret ikke ville registrere at han er blitt holdt som gissel og utsatt for angrep.

Jarle Mediå i Afghanistan i 2003

Tidligere major Jarle Mediå frykter at systemsvikt i Forsvaret kan ødelegge for en fremtidig erstatning.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK

I alt søkte 191 personer i fjor erstatning på grunn av psykiske skader etter å ha deltatt for Norge i internasjonale militærtjenester, viser tall fra Statens pensjonskasse. Mediå reagerte kraftig da han kom hjem fra Afghanistan.

– Jeg ble skuffet. Det var viktig for meg å få det registrert med tanke på mulige senskader. Enhver som deltar i utenlandsoperasjoner, må selv være ekstremt bevisst på risikoen det innebærer, men det er helt åpenbart at Forsvaret i enkelte saker fraskriver seg ansvaret, sier Mediå til NRK.no.

Kollega ble skutt

Han var major og teamleder i Afghanistan et halvt år fra januar til juni 2003. 13. mai var han og tre andre på et ordinært oppdrag i en landsby nord for Kabul. Mediå og en av hans menn gikk inn i et hus for å snakke med en representant for landsbyen, mens de to andre sto utenfor ved jeepene og holdt vakt.

Plutselig hørte Mediå skyting utenfor. De to kompanjongene hans ble skutt mot.

– Jeg og kollegaen min gikk straks ut med våpen mens vi dekket hverandre, klare til å gå i kamp. Begge de to andre nordmennene var truffet av kulene, men mens den ene var lettere skadet, var skadene livstruende for den andre, forteller Mediå.

Da han under en måned senere kom hjem til Norge igjen, hadde både han og kollegaene hans en samtale med blant andre en av Forsvarets psykologer og en representant for hjemmeavdelingen for de norske utenlandsstyrkene.

– En del av risikoen

– Denne representanten ville at angrepet vi hadde vært utsatt for, skulle registreres. Noe senere fikk vi beskjed om at Forsvarets Operative hovedkvarter på Jåtta ikke var villig til det. Det var helt tydelig at de ikke så det som statens ansvar, sier Mediå samtidig som han roser personelloffiseren fra INTOPS på Elverum for initiativet for å få registrert hendelsen.

– Jeg oppfattet at Forsvaret så på dette som en del av risikoen det å være militær og delta i et slikt oppdrag, innebærer. Det innebærer naturligvis en viss risiko, men det betyr ikke at man ikke skal få profesjonell behandling når man kommer hjem.

Mediå sier det hadde vært viktig for ham å få registrert hendelsen, for å sikre fremtiden. Han anså det som absolutt mulig at han kunne bli rammet av psykiske senskader.

Angrepet i Afghanistan mai-dagen i 2003 er ikke det eneste som ikke er registrert på Mediå, forteller han.

– Jeg har vært holdt som gissel i Øst-Timor i 2000. I flere timer ble jeg siktet på med maskingevær. Men heller ikke den hendelsen er registrert hos Forsvaret. Det er viktig å få registrert slikt så man senere slipper å kjempe en kamp mot staten, sier han.

For Mediå frykter at det kan bli vanskeligere for ham å få rett på erstatning dersom han skulle bli rammet av psykiske senskader som følge av det han har opplevd i tjeneste for Norge.

– Afghanistan fører til flere senskader

Anders Grindaker

Anders Grindaker i Veteranforeningen mener vi først om 10-15 år vil se hva slags skader krigen i Afghanistan har ført til.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Ingen har noen eksakte tall på hvor mange som blir rammet av psykiske problemer mange år etter at de har kommet tilbake på norsk jord, men ifølge Forsvarsdepartementet og Militær Psykiatrisk Poliklinikk ligger tallet et sted mellom 2-16 prosent. I fremtiden kan tallet bli mye høyere frykter Veteranforeningen.

– Det oppdraget Norge fører i Afghanistan fører til økt risiko for senskader. For all forskning viser at det er en sammenheng mellom intensiteten i oppdraget og senskader, sier Anders Grindaker i Veteranforeningen.

1. januar i fjor trådte en ny ordning om kompensasjon for «psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner» i kraft.

I løpet av fjoråret var det til sammen 191 personer som søkte om en slik erstatning. Av disse ble det i fjor innvilget hel eller delvis erstatning i 55 saker.

– Slike saker tar ofte lang tid å ferdigbehandle, fordi det kan ta tid å få inn nødvendige medisinske opplysninger. I utgangspunktet må vi også innhente en uttalelse fra en spesialist, forteller leder i forsikringsavdelingen i Statens pensjonskasse, Rachel Husebø Chambenoit.

Av de 191 personene var det tre som hadde tjenestegjort i Afghanistan, mens hele 171 hadde vært i Libanon – en operasjon norske styrker avsluttet for over tolv år siden.

– Et av problemene med soldatene som kommer hjem fra Afghanistan, er at man ikke rekker å lande før man drar ut igjen. I utgangpunktet bør man være hjemme i 2 år etter en 6 måneders tur, men det skjer nesten aldri, sier Grindaker, som frykter at vi om 10-15 år virkelig vil se hva krigen i Afghanistan har ført til av skader.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt