Syrisk flyktning med bønn til Erna: – Få slutt på krigen

Statsminister Erna Solberg fikk en varm velkomst da hun kom inn teltet til Younes Al Ali og familien. De har vært flyktninger i tre år i Libanon.

Han fant fram mobilen sin for å vise Solberg et bilde det ødelagte hjemstedet sitt.

– Det ble bombet, fortalte han til den norske statsministeren.

Drømmer om å flytte hjem

Det han ønsker aller mest er å kunne vende hjem og bygge det opp igjen.

– Vi ber om hjelp til Syria og det syriske folk slik at vi kan vende hjem og leve trygt slik vi var før, sier han til NRK etter at statsministeren med følge har forlatt teltet han og familien deler.

• Les også: 15 milliarder kroner til flyktninger i nærområdene

Også Erna Solberg mener det er en politisk løsning på konflikten som må til.

– Det absolutt viktigste er å få til en politisk løsning i Syria, sier hun, men hun vet også at dit er det langt fram og livet i flyktningleirene her hardt.

– Hvis de humanitære forholdene i nabolandene blir enda verre, hvis vi ikke klarer å løfte nok penger inn til FN-organene og annet, så blir det enda flere som beveger på seg, sier Solberg.

Fire i samme telt

Younes Al Ali sliter både med å tjene nok penger. Det bor fire familier i det samme teltet fordi de ikke har råd til å leie sine egne. FN har måttet kutte kraftig i sine ytelser på grunn av lite penger.

– Livet her er veldig slitsomt og det er dårlig forhold her. I beste fall får jeg jobbe i ti dager per måned. Resten av tiden gjør jeg ingenting, sier Younes Al Ali.

Han er takknemlig for det norske besøket og håper det kan bety at noe endrer seg i den lille leiren.

• Les også: Libanon strammer inn for syrere på krigsflukt

Gruer seg til vinteren

Særlig gruer de seg til vinteren.

Det kan bli opp mot 15 minusgrader ifølge hjelpearbeidere og også kraftig snøfall i disse fjellområdene. Bekaadalen ligger på grensen til Syria og i underkant av 400 000 flyktninger bor her, de aller fleste i kummerlige leirer.

Solberg fastholder på at det er hjelp i nærområdene som er det viktigste og sier at det ikke er noen løsning at alle kommer til Europa.

Men erkjenner etter besøket at livet her er vanskelig.

– Jeg skjønner at man etter fire år mister håpet her, at man mister drømmen.