Det er Amnesty International og to av deres Syria-etterforskere som har dybdeintervjuet en rekke syriske borgere som har kommet seg over grensen til Jordan.
I likhet med andre internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner eller storparten av internasjonal media, har heller ikke Amnesty sluppet inn i Syria siden opprøret mot regimet startet i mars i fjor, for å kunne dokumentere hva som skjer.
Men sammenholdt med beretninger fra dem som har flyktet, informasjon fra inne i Syria samt det vestlige journalister, arabiske observatører og FN-sjefer har kunnet fortelle, tegner det seg et bilde som er lite vakkert.
- Les:
- Les:
Brutal arv
Behandlingen av fanger i syriske fengsler spesielt gjennom 1970- og 1980-årene var beryktet, og regnes som ett av de mørkeste kapitlene i landets historie.
Da den nåværende presidenten, Bashar al-Assad, overtok etter sin far i 2000, sank brutaliteten. Men under opprøret nå ser den gamle praksisen ut til å være gjenopptatt.
– Erfaringen mange av de arresterte forteller om, har store likhetstrekk med hva fanger under Hafez al-Assad kunne fortelle – et mareritt av systematisk tortur, sier Ann Harrsion ved Amnesty Internationals Midtøsten og Nord-Afrika-seksjon i London.
«Luftetterretningen» verst
Syria har et svært omfattende sikkerhetsapparat, med mange ulike organer som alle har som oppgave å beskytte staten mot indre og ytre fiender.
Etterretningsvesenet er delt mellom ulike grener i det syriske forsvaret og sikkerhetspolitiet.
De mest fryktede skal være etterretningstjenesten til det syriske luftforsvaret, som er kjent og fryktet for sin harde behandling.
Men utbredelsen med tortur og mishandling av fanger er en helt vanlig praksis også hos de andre.
NRK fikk i fjor sommer smuglet ut bilder fra en kilde inne i Syria, som viste hvordan soldater jublet over mishandling.
- Les:
«Mottakelseskomité»
To av de 25 som har fortalt Amnestys etterforskere om hva som foregår i syriske avhørssentre og fengsler, er en menneskerettighetsadvokat og en pensjonert lærer.
Advokaten og demokratiaktivisten ble, ifølge Amnestys rapport, pågrepet første gang allerede 27. mars, like etter at oppstanden tok til. Han var i møte med klubben for journalister i Damaskus da etterretningstjenesten til det syriske luftforsvaret pågrep ham.
Han ble holdt fengslet i fire dager, i en celle med svært mange andre. Ifølge ham selv var han svært forslått da han slapp ut igjen.
– Dette er fast prosedyre, så snart du kommer innenfor døren, får du en mottakelse med intensiv slåing og banking, supplerer den 65 år gamle tidligere læreren.
«Haflet al-istiqbal» blir «mottakelsen» kalt på arabisk.
Læreren ble arrestert i opprørsbyen Homs i april i fjor og holdt fengslet til januar i år. Han kom seg deretter til Jordan, men helsetilstanden er svært dårlig på grunn av behandlingen han fikk i fengselet.
Menneskerettsadvokaten på sin side ble etter en vel måned arrestert på nytt av hæren, som overleverte ham til «luftetterretningen» i Dera'a.
– Jeg ble fraktet av etterretningsoffiserer til militærpolitiets bygning, hvor jeg ble slått og pisket med ledninger, spesielt slo de mot hodet.
– Jeg ble videre beordret til å knele foran et portrett av president Bashar al-Assad, forteller advokaten.
I begynnelsen av august ble han arrestert for tredje gang, med beskjed om at de ville ta livet av ham hvis han fortsatte sin gjerning. Kort tid etter forlot han hjemlandet og kom seg til Jordan.
- Les:
«Listen»
Informantene lister opp til sammen 31 metoder for mishandling de mener er svært vanlige.
Metodene er fortsatt de samme som Amnesty dokumenterte i 1987, da de intervjuet tidligere politiske fanger og publiserte metodikken i rapporten «Torture by the Security Forces».
Her er noen av de mest brukte tortur- og mishandlingsmetodene:
- Elektrisk sjokk/elektrisk stol/elektrisk vannføring
- Kutting med barberblad
- Brenning med sigaretter
- Bruk av ekstrem kulde
- Intakt av store mengder salt
- Voldtekt
- Balansering på tærne
- Korsfestelseposisjon
- Slag mot kroppen, spesielt sensitive steder
- Sammenpressing av skjelettet (kalt flygende teppe)
- Utlugging av hår
- Knipetang for å rive av hud
- Oppheising i bildekk
- Systematisk grove fornærmelser
- Trusler
- Nekting av medisinsk hjelp etter mishandling
- Tvunget til å overvære voldtekt og mishandling av andre fanger
Flere av de 25 intervjuede forteller hvordan de ble hengt opp i taket eller i dørkarmer – noen opp ned – og slått ulike steder på kroppen. Oftest kledd nakne.
Hengende etter armene fra taket ble det på en av informantene bundet fast poser med vann på kjønnsorganene, slik at tyngdekraften forårsaket enorm smerte.
Flere forteller at de ble plassert i en metallstol, hvorpå det ble ført strøm gjennom elektroder mot kroppen. I enkelte av tilfellene ble det også sprayet vann på gulvet, slik at elektrisiteten ble ført med vannet.
Flere av mennene forteller også om voldtekt og grove seksuelle krenkelser, inkludert bruk av avkappede glassflasker.
– De dro ned buksene hans, og en offiser voldtok ham opp mot veggen. Han gråt gjennom det hele, forteller en fange som ble holdt av den militære etterretningen i Kafr Sousseh-distriktet i Damaskus og som ble tvunget til å se på mishandlingen av en medfange.
Det har tidligere blitt dokumentert at sikkerhetsstyrker går inn i offentlige sykehus og dreper og mishandler sårede demonstranter som mottar behandling. Også leger fengsles og tortureres, selv om de kun følger sin yrkesetikk.
- Les:
- Les:
- Les:
Overgrep på alle sider
Amnesty understreker i rapporten «I wanted to die – Syria's torture survivors speak out» at de har mottatt beretninger om mishandling fra enkelte opprørsgruppers side. At de hevner, bortfører, mishandler og tar livet av personer som åpenlyst er tilhengere av regimet, eller noen av dere slektninger.
Også såkalte «shabiha», væpnede gjenger som opererer i forståelse med myndighetene, har mye på samvittigheten.
Likevel, Amnesty International mener å kunne påvise at sikkerhetspolitiet, de væpnede styrkene og ikke minst etterretningsorganene, står for den mest utbredte og mest brutale behandlingen – satt i system.
– Vitnemålene vi har fått gir et innblikk i et system av forvaring og forhør, som først og fremst ser ut til å ha til hensikt å ydmyke, bryte ned og skremme til taushet, sier Ann Harrison i Amnesty i London.
Mange av dem Amnesty intervjuet måtte signere på dokumenter hvor de erklærte at de aldri skulle delta i demonstrasjonene.
De slapp ut av fengslene og avhørssentrene av ulike grunner. Noen ble løslatt av dommere da saken kom for retten, andre ble sluppet fri i forkant av inntoget til observatørene fra Den arabiske liga eller da presidenten innvilget amnesti i januar, atter andre betalte bestikkelser. Noen få slapp ut helt uten forklaring.
Må til straffedomstolen
Amnesty International mener uansett det som nå skjer hører hjemme inn under Den internasjonale straffedomstolen, men Russland og Kina har i FN blokkert utkastet enhver resolusjon som så mye som hentyder til straffedomstolen.
– Torturen i Syria er et omfattende, systematisk angrep på sivilbefolkningen som representerer forbrytelser mot menneskeheten. Torturen er ikke lenger bare utbredt, den er vanvittig i sin intensitet og grusomme oppfinnsomhet, mener John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Han mener det internasjonale samfunnet må ta tre grep: Overføre situasjonen i Syria til Den internasjonale straffedomstolen, innføring av våpenembargo samt frys av alle regimets midler i utlandet.
– Dette er gjennomførbare og konkrete skritt for å fjerne mulighetene for å fortsette drapsbølgen, sier Egenæs.
– Når det gjelder overføring fra Sikkerhetsrådet, betyr dette å be domstolen starte etterforskning av det som må betegnes som forbrytelser mot menneskeheten og som kan føre til arrestordrer mot dem som står bak, sier den norske generalsekretæren.