Nær én million mennesker har flyktet til nabolandene siden borgerkrigen i Syria begynte i mars for to år siden.
FN har til nå registrert 936.000 syriske flyktninger i Syrias naboland og Nord-Afrika og tror antallet vil stige til 1,1 million innen juni.
- Les også:
I tillegg kommer et utall mennesker som er internt fordrevne flyktninger inne i selve Syria.
Bodd under jorden i sju måneder
Noen har flyktet til andre deler av landet, mens andre, som den 32 år gamle steinkutteren Sami, har funnet andre løsninger for å unngå bomber og granater.
I stedet for å forlate landsbyen der han bor og arbeider, har han og familien de siste sju månedene bodd i et kammer som er gravet inn åsene i Jebel al-Zawiya i Idlib-provisen.
– De kan angripe hvert eneste øyeblikk. Jeg har ikke noe annet valg før regimet faller, sier Sami til nyhetsbyrået Ap.
32-åringen, som er redd for å gi sitt fulle navn, sier at livet under jorden er tøft. Det verste er ikke mangelen på elektrisitet eller rennende vann, men røyken fra ilden de bruker til oppvarming og matlaging.
– Vi tar med barna til legen hver dag, sier Sami. Hans yngste barn, en to måneder gammel pike ved navn Abir, lider av alvorlige pusteproblemer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
60 år gamle Sobhi al-Hamod står inne i en hule han har gravd ut med et pressluftbor nær landsbyen Jirjanaz. Han har gravd ut hulen for å beskytte seg og familien mot luftangrep fra regjeringsstyrkene.
Foto: Hussein Malla / APVet ikke at det er gravkammer
Den underjordiske boligen til Sami og familien har både relieffer og alkover hugget inn i steinen.
Selv tror Sami at de bor i et underjordisk tempel fra romertiden. Designet tyder imidlertid mer på at de har bosatt seg i et romersk gravkammer.
Familien er bare en av mange i Syria som har søkt tilflukt i noen av landets utallige antikke bygninger.
Enten det er gravkamre, festningsanlegg eller andre bygninger er de vanligvis bygget med tykke stenmurer som allerede har overlevd mange århundrer med stridigheter i områdene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ni år gamle Nihal baker brød inne i et romersk gravkammer der familien har tatt dekning.
Foto: Hussein Malla / APLigger på strategiske steder
Det er ikke bare flyktninger som har tatt i bruk antikke bygninger og monumenter.
Både regjerings- og opprørsstyrker bruker i stor grad gamle festninger fra middelalderens korsfarerstrider i kampene.
De gamle festningene og borgene ligger gjerne strategisk plassert, høyt i terrenget, plasseringer som var like gunstige i krigene for tusen år siden som de er i dag.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ammunisjonsbelter ligger på bakken foran et romersk mosaikkbilde som er stilt ut et herberge fra 1600-tallet i Maaret al-Numan i Syria. Herberget er delvis skadet etter artilleribeskytning fordi opprørsstyrkene har brukt det som regionalt hovedkvarter.
Foto: Hussein Malla / APMinnesmerker ødelagt av krigen
Arkeologer har flere ganger uttrykt frykt for hva kampene gjør med de historiske minnesmerkene.
Under kampene i Syrias nest største by, Aleppo, har det vært kamper rundt festningen fra det 12. århundre og en brann i september ødela store deler av en souk (marked) fra middelalderen som sto på UNESCOs verdensarvliste.
Også verdens største borg, korsfarerfestningen Crac des Chevaliers, har fått skader i kampene de siste to årene.
En ung opprørssoldat i Jebel al-Zawiya som kaller seg Abu Mohammed, sier at før krigen hadde innbyggerne liten glede av turistinntektene som fulgte med ruinene.
Regimets sikkerhetsstyrker jaget ofte bort de lokale, og innbyggerne nærmet seg ikke ruinene i redsel for å bli anklaget for tyveri eller hærverk.
– Vi pleide å være redd for å nærme oss monumentene, men nå hjelper de oss, sier Abu Mohammed og viser journalisten fra Ap rundt i sitt underjordiske skjulested.
