– Jeg vil ha mannen min tilbake i live

På et pasientrom venter Oksana nervøst på ektemannen. I etasjen under ligger tobarnsfaren, Ruslan, på operasjonsbordet. Ansiktet hennes forteller om frykt og fortvilelse.

– Jeg vil at denne krigen skal ta slutt. Jeg vil ha mannen min tilbake i live, sier Oksana.

I flere uker har ektemannen kjempa ved fronten med et ødelagt bein. Det er ikke lenge til at han skal trilles inn på rommet. Hos Oksana kommer tårene fort.

– Han kjemper ved fronten. Han har vært der tre ganger.

Oksana har ikke sett ektemannen på ni måneder. Nå har hun reist i to dager for å være sammen med ham på sykehuset. Den siste tida har han kjempa ved byen Bakhmut, ett at stedene der de hardeste kampene foregår.

Sommeren har vært spesielt blodig

Den ukrainske offensiven er inne i sin fjerde måned. Hvor mange soldater som er skadet eller drept, vil ikke ukrainerne ut med.

Men i løpet av de siste månedene skal det ha vært en dramatisk økning i antall falne soldater på ukrainsk side, ifølge amerikanske kilder, som The New York Times har snakket med.

De siste månedene har vært spesielt blodige sier, kirurg Vadim Gerasimov.

– Det har vært en veldig intens sommer. Hver dag har vi fått inn mellom 30–40 menn. Mange har skuddskader og er truffet av splinter. Flere har omfattende skader.

Arbeidsdagen hans starter mellom klokka seks og sju om morgningen. Han vet aldri når han kan dra hjem.

Enkelte dager gjennomfører han fire omfattende operasjoner.

– I starten var det vanskelig, men nå har jeg blitt vant til det.

Sykehuset han jobber på, er ett av rundt 20 i Dnipro. Byen er blant Ukrainas største og ligger på det nærmeste kun 12 mil fra fronten. Hit fraktes skadde soldater fra hele fronten.

Mistet foten, men vil tilbake til fronten

For fire dager siden gikk 26 år gamle Vasja på en mine utenfor Bakhmut. Nå ligger han i en sykehusseng. Høyrefoten er borte for alltid.

Vasja forteller at ulykka skjedde på kvelden da det begynte å bli mørkt. Like før hadde angrepene med både artilleri og stridsvogner tatt seg opp.

– Jeg gikk på en mine. Jeg så den ikke. Vi kaller denne typen mine for «svart enke». Jeg falt. Ved hodet mitt lå en annen mine, som jeg klarte å uskadeliggjøre. En tredje mine lå like ved det andre beinet mitt.

Den tidligere konditoren har kone og en sønn på fem år. Han er fast bestemt på at han vil fortsette å krige.

– Jeg er ved godt mot. Jeg skal få meg en protese og med nytt mot skal jeg tilbake til fronten, sier Vasja.

I senga ved siden av sitter Anton (34). Han fikk ødelagt beinet da han hjalp en hardt skadet medsoldat i sikkerhet.

I slutten av juli ble 15 av medsoldatene hans drept.

– Det har vært veldig intenst. Vi kunne ikke sove på to dager på grunn av skyting.

Også han vil tilbake til fronten.

– Å forhandle med Russland er utenkelig, sier Anton.

– Den eneste måten å avslutte krigen på, er at vi seirer på slagmarken. Fienden kommer aldri til å gi seg, sier han.

Forbanner Putin

For Oksana er ventetida over.

To sykepleiere triller ektemannen Ruslan inn på pasientrommet. Operasjonen er vellykka.

Tida de får sammen er dyrebar. Ruslan er krystallklar på at han vil tilbake til fronten.

– Ukraina er viktig for meg.

Svaret fra kona kommer kjapt:

– Jeg vil ikke at han skal dra.

Hun og barna på 14 og 18 år må forberede seg nok en gang på klare seg uten Ruslan. For Oksana betyr det fortsatt frykt, men også sinne:

– Jeg vil at den forbanna Putin skal komme seg ut.