Ifølge Folkhälsomyndigheten i Sverige er det ikke innrapportert noen koronadødsfall i løpet av søndag. Det er første gang det ikke er noen registrerte dødsfall av covid-19 siden 13 mars.
– I dag har vi ingen innrapporterte dødsfall, men som vanlig er det et visst etterslep i rapporteringen.
Det sa Henrik Josefsson ved Folkhälsomyndighetens pressetjeneste.
Lørdag ble det innrapportert 45 koronadødsfall til svenske helsemyndigheter. Onsdag ble det meldt om 95 nye dødsfall i Sverige, torsdag 46 og fredag 84
Søndag var 4.395 personer registrert som døde av koronaviruset i Sverige.
Topper dødsliste
Avisen Aftonbladet har i dag lagt frem en dyster statistikk. Det er ikke hyggelig lesing for svenskene.
Den viser at Sverige ligger øverst på oversikten over koronadødsfall for de siste syv dagene.
Sverige har 5,7 antall døde per en million innbyggere.
Brasil kommer deretter med 4,6 døde. Peru har 4,3 og Storbritannia 3,6 døde per en million innbyggere.
Sverige topper oversikten for sjette dag på rad.
Avisen baserer sine opplysninger på tallmateriale fra University of Oxford og organisasjonen Global Change. De publiserer sine oversikter på nettsiden Our World in Data.
Statsepidemiolog Anders Tegnell forsvarer fortsatt den svenske håndteringen av koronapandemien.
Han forklarer de høye dødstallene med at smittespredningen har vært annerledes i Sverige enn i mange andre land.
– Pandemien har kommet mye lengre i Sverige enn i våre naboland. Der snakker de om 1–2 prosent smittede. I Stockholm har vi kanskje rundt 20 prosent, forteller Tegnell i et intervju med SVT.
Demonstranter viser sin misnøye med den svenske koronahåndteringen under en markering i Stockholm. Bildet er tatt lørdag 30. mai.
Foto: Henrik Montgomery/TT / Henrik Montgomery/TTHar flere forklaringer
I april uttalte Anders Tegnell til NRK at det ville være flokkimmunitet i Stockholm i midten av mai. Nå heter det at kanskje 20 prosent kan være smittet i den svenske hovedstaden.
En annen forklaring på de høye dødstallene i Sverige er, ifølge Tegnell, at koronaviruset fikk spre seg på aldersinstitusjoner. Svenske helsemyndigheter har tidligere tatt selvkritikk for at de ikke greide å isolere sine eldre på et tidlig tidspunkt.
– Det er når viruset rammer gamle mennesker som også har andre sykdommer at man får en veldig høy andel som dør, sier Tegnell.
Samtidig har helsearbeidere ved alders- og sykehjem kritisert myndighetene. De mener at direktivene som kom var utydelige. Det ble ikke presisert hva slags beskyttelsesutstyr som skulle brukes. Det fremsto også uklart hvordan koronasyke personer skulle håndteres.
Anders Tegnell avviser kritikken. Han forklarer at det ikke er vanlig at Folkhälsomyndigheten sender ut detaljerte retningslinjer til helsearbeidere.
