NRK Meny
Normal

Sverige går til valg

17. september holder Sverige både lokalvalg og valg av representanter til nasjonalforsamlingen, Riksdagen.

Sveriges statsminister Göran Persson.
Foto: Fredrik Sandberg / Scanpix

Nasjonalt står valget mellom fortsatt sosialdemokratisk styre med støtte fra Miljöpartiet og Vänsterpartiet på den ene siden, og en borgerlig regjering utgått fra Moderaterna, Folkpartiet liberalerna, Centerpartiet og Kristdemokraterna på den andre siden.

Regjert i tolv år

Socialdemokraterna, som tilsvarer det norske Arbeiderpartiet, ble stiftet i 1889, og fikk sin første representant, Hjalmar Branting, inn på Riksdagen i 1896. Branting ble også den første politikeren fra Socialdemokraterna som dannet regjering, dette skjedde i mars 1920. Ved valget i 1938 fikk Socialdemokraterna for første gang majoriteten av stemmene med en total oppslutning på 50,4 prosent. Partiet regjerte på store deler av 1980-tallet, og etter en borgerlig regjering i 1991-1994, satt Socialdemokraterna igjen i regjering og ledet blant annet landet til et svensk EU-medlemsskap. Partiet fikk fornyet tillit både ved valget i 1998 og i 2002 og har dermed styrt Sverige sammenhengende de siste tolv årene.

"Alla ska med"

Partileder Göran Persson er Sveriges sittende statsminister og partiets statsministerkandidat også ved årets valg.Socialdemokraterna støttes av Miljöpartiet, ledet av Maria Wetterstrand og Peter Eriksson, og Vänsterpartiet, ledet av Lars Ohly.

”Alla ska med” sier Socialdemokraterna før årets valg og understreker at arbeid til alle er deres viktigste mål. Dessuten vil de at maksprisen på barnehager skal senkes med 300 kroner, bygge 100.000 flere eldreboliger, gi en prosent av BNP til forskning, styrke satsingen på svensk og matte i skolen, og som miljøsatsing har de som mål at Sverige ikke skal være avhengig av olje innen 2020, men finne alternative energikilder.

Socialdemokraterna fokuserer også mye på tannhelsetjenesten, som er blitt dyr i Sverige. De vil ha gratis tannlege for alle opp til de er 24 år, en rutinemessig tannundersøkelse skal ikke koste mer enn 200 kroner, og de dyreste tannbehandlingene skal bli billigere.

 

 

Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt.
Foto: Kerstin Carlsson / Scanpix

 

Allians för Sverige

Allerede på begynnelsen av 1970-tallet slo Centerpartiet (Centern) og Folkpartiet seg sammen med Moderaterna i en felles kamp mot Socialdemokraterna. Dette ble et vellykket samarbeid, og etter valget i 1976 kunne de borgerlige danne regjering. Denne satt i to perioder (da var valgperiodene på tre år), men måtte gi fra seg makten til sosialdemokratene i 1982, før det igjen ble en borgerlig regjering i 1991.

Dette er imidlertid den første gangen de borgerlige partiene, som kaller seg "Allians för Sverige", går til valg på et felles program. Statsministerkandidaten er Moderaternas leder, Fredrik Reinfeldt.

 

Vi er en allianse som spiller på lag, mens de er tre partier på solotur.

Lagspill

De fire partiene Moderaterna, Centerpartiet, Folkpartiet og Kristdemokraterna driver valgkamp med slagordet ”Flere i arbeid – mer å dele på”. De lover tiltak mot arbeidsløshet, lavere skatter, satsing på velferd, skole, eldreomsorg og miljø. I valgkampen spiller de også på at de er "en allianse som spiller på lag”, mens motstanderne er ”tre partier på solotur”.

45 milliarder i skattelette

De borgerlige partiene vil gi 37 milliarder kroner i skattelette allerede neste år, og senere vil det bli gitt ytterligere minst åtte milliarder. Arbeidsgiveravgiften halveres for ansatte mellom 19 og 24 år og fjernes helt for noen grupper i arbeidslivet.

 

Lederne for de fore borgerlige partiene.
Foto: Kerstin Carlsson / Scanpix

Da partienes fellesprogram ble lagt fram, lovet Folkpartiets leder, Lars Leijonborg, at dagens sykepengeordning holdes fast gjennom hele neste valgperiode, et punkt de tidligere har vært uenige om. Göran Hägglund, leder i Kristdemokraterna, sa at pensjonister vil få mer bostøtte, og Centerpartiets leder, Maud Olofsson, lovet at de skulle satse på småbedriftene og gi tilskudd til arbeidsgivere som slipper til unge.

Sju partier

Det er i dag sju partier i Riksdagen. Det største partiet er dagens regjeringsparti Socialdemokraterna, og det minste er Miljöpartiet.

Partiene i Riksdagen og hvor mange mandater de har i dag:

  • Socialdemokraterna, 144 mandater
  • Moderata samlingspartiet, 55 mandater
  • Folkpartiet liberalerna, 48 mandater
  • Kristdemokraterna, 33 mandater
  • Vänsterpartiet, 28 mandater
  • Centerpartiet, 22 mandater
  • Miljöpartiet de gröna, 17 mandater

Det er totalt 349 representanter i Riksdagen. Grunnen til at summen av mandatene ovenfor kun blir 347, er at to representanter har forlatt partiene sine siden forrige valg i 2002 og sitter som uavhengige representanter.

Taket på Riksdagen.
Foto: Sven Nackstrand. / Scanpix/AFP

 

Valgkretser

Det er 29 valgkretser i Sverige. Valgkretsene tilsvarer stort sett länsinndelingen, det vil si fylkesinndelingen, men Stockholms län, Skåne län og Västre Götalands län består av flere valgkretser. En normalstor valgkrets velger 10-12 riksdagsrepresentanter, men det er store forskjeller på de 29 valgkretsene. Den største valgkretsen, Stockholms län, hadde etter forrige valg 39 representanter. Gotlands län, den minste av valgkretsene, hadde to representanter.

Svenske statsborgere som har fylt 18 år, har stemmerett.

Mandatfordeling

Etter at stemmene er talt opp, skal mandatene fordeles. For å være med i mandatfordelingen til Riksdagen, må et parti ha fått minst fire prosent av stemmene i hele landet eller minst tolv prosent av stemmene i en av valgkretsene. Mandatene fordeles ved at partienes stemmetall deles hver for seg først på 1,4. Det partiet som da får det høyeste tallet, får det første mandatet i den aktuelle valgkretsen. Deretter deles partienes stemmetall på 3, 5, 7, 9 osv. Hele tiden er det det partiet som får det høyeste tallet etter at regnestykkene er utført, som får tildelt et mandat. Slik regnes det helt til alle mandatene i den aktuelle valgkretsen er fordelt.

Tidligere var det valg hvert tredje år, men nå er det hvert fjerde år. Dessuten er det oppløsningsrett, det vil si at regjeringen kan skrive ut nyvalg når den ønsker det. Men selv om regjeringen skulle vedta et nyvalg, vil det uansett holdes et nytt valg fire år etter det siste ordinære valget, dette for å hindre at oppløsningsretten skal misbrukes.

Knapp ledelse

 

Målingen viser at den borgerlige alliansen har en samlet oppslutning på 49,3 prosent og har en knapp ledelse foran valget 17. september. Socialdemokraterna og deres støttepartier har nemlig en samlet oppslutning på 46,6 prosent.

En fersk meningsmåling viser en framgang for Socialdemokraterna på 2,9 prosentpoeng til 37,7 prosent. Vänsterpartiet faller samtidig under sperregrensen med en oppslutning på 3,6 prosent. Dermed kan det ene av sosialdemokratenes to støttepartier ryke ut av Riksdagen.

Den samme målingen viser at den borgerlige alliansen har en samlet oppslutning på 49,3 prosent og har en knapp ledelse foran valget 17. september. Socialdemokraterna og deres støttepartier har nemlig en samlet oppslutning på 46,6 prosent.

 

Demonstranter utenfor finansdepartementet.
Foto: Leif R. Jansson / Scanpix

Økende arbeidsledighet

Kampen mot arbeidsledigheten er et av de viktigste sakene for de svenske velgerne. Selv om landets økonomi har en positiv utvikling, har ledigheten økt de siste årene, og begge regjeringsalternativene lover tiltak. I tillegg er saker som bedre eldreomsorg og skole, skattelette og innvandringspolitikk viktige saker i valgkampen.

Noen områder som de to alliansene skiller seg klart fra hverandre på, er når det gjelder miljøspørsmål og bistand. De borgerlige vil fortsatt ha kjernekraft, mens sosialdemokratene vil satse på alternative energikilder. Innen bistand kjemper sosialdemokratene for at en prosent av landets BNP skal gis i bistand, mens dette ikke er et klart tall hos de borgerlige.

Ja vel, herr statsminister

Dersom den sittende regjeringen skulle tape årets valg, kan dette skyldes blant annet misnøye med Göran Persson. Han beskrives som dikterende og blir kalt HSB; Han Som Bestemmer. Dessuten har det vært stor misnøye med dagens regjering etter tsunamien 2. juledag 2004. Persson og hans regjering har vært utsatt for kraftig kritikk for måten de taklet situasjonen på.

Göran Persson beskrives som dikterende og blir kalt HSB; Han Som Bestemmer.

 

I tillegg har det vært store interne stridigheter i Vänsterpartiet. Partiets leder Lars Ohly mistenkes for sterke bånd til kommunismen. På spørsmål fra pressen har han svart at han tror på kommunismen som ideologi, men han har ikke uttalt at han er kommunist. Denne diskusjonen i media kan ha kostet partiet mye.

Det kan også være avgjørende at de borgerlige partiene har utviklet et felles program, mens mange spør seg hvordan Socialdemokraterna skal forholde seg til Miljöpartiet og Vänsterpartiet dersom de blir sittende i en mindretallsregjering, i og med at de ikke har utformet noen felles plattform.

 

 

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt