Svenske forskere: Restriksjoner har ført til like mange dødsfall som koronapandemien

Over 2,5 millioner mennesker verden over skal ha mistet livet av covid-19, ifølge Worldometer.

Men restriksjonene for å hindre smittespredning har også hatt en høy pris.

Svenske forskere har kommet fram til at like mange har mistet livet som følge av restriksjoner som er blitt innført under pandemien.

Dødsfallene har riktignok skjedd på helt forskjellige steder.

Om man deler verden i en rik og en fattig del, har ni av ti koronadødsfall skjedd i den rike delen, og de fleste er over 60 år. De som har dødd som følge av pandemirestriksjonene, bor hovedsakelig på den fattige halvdelen og er unge.

Redusert hjelp

Det er to av Sveriges fremste eksperter på globale helse som på vegne av SVT har sammenstilt statistikk fra FN og prognoser fra blant andre Unicef og Unaids.

Der kommer det fram at underernæring har økt i omfang, og at nødhjelp og vaksinasjon er blitt redusert etter at koronapandemien startet for et år siden.

– Disse dødsfallene i fattige land som vi ser, det er kvinner som har dødd i barsel, det er nyfødte som har dødd i løpet av den første måneden, det er barn som har dødd av lungebetennelse, diaré og malaria fordi de er underernærte eller ikke er blitt vaksinert, forklarer Stefan Swartling Peterson, professor i global helse ved Karolinska Institutet og medisinsk ekspert for Unicef.

Allerede i mai i fjor advarte Norad-direktør Bård Vegar Solhjell mot disse konsekvensene.

– Verden må se at hvis vi ikke handler raskt, kan vi få det store tilbakeslaget nå i 2020, sa Solhjell til NRK. da.

Manglende forebygging og behandling av store folkesykdommer fører til store tap av menneskeliv.

• 300.000 ekstra dødsfall av tuberkulose på grunn av manglende diagnostikk.
• Mellom 520.000 og 768.000 ekstra malariadødsfall på grunn av mindre behandling og mindre bruk av myggnett.
• 100.000 ekstra AIDS-relaterte dødsfall.
• Økt barnedødelighet på 1-2 millioner.

De svenske ekspertene har redegjort for utregningen, og sier de har valgt konservative anslag.

Hør siste episode av podcasten Krig og fred:

I Afrika øker den ekstreme fattigdommen for første gang på mange tiår på grunn av koronapandemien.

Norsk professor: – Dette er bekymringsfullt

Nina Langeland er professor i infeksjonsmedisin ved UiB og overlege ved Haukeland Universitetssjukehus.

Hun fester lit til utregningen som de svenske ekspertene har gjort.

– Ja, dette er bekymringsfullt, og selv om tallene er usikre, er det ikke grunn til å tvile på at befolkningen i fattige land har måttet bære en stor del av byrden av både sykdom og nedstengning i forbindelse med pandemien, sier Langeland til NRK.

– I fattige land er det særlig bekymringsfullt at færre søker helsehjelp, også ved fødsler, at færre barn vaksineres og at barn mister skolegang. Der rike land kompenserer tiltakene som innføres, vil de samme tiltakene som for eksempel skolestenging føre til at mange barn i fattige land, og kanskje særlig jenter, permanent mister resten av skolegangen sin, frykter hun.

Større frykt for økonomien enn pandemien

Direktør for Flyktninghjelpens politiske arbeid, Ole Solvang, sier konklusjonene fra de svenske ekspertene sammenfaller med det Flyktninghjelpen observerer i landene der de jobber.

– Flyktninger og fordrevne forteller oss at de frykter de økonomiske konsekvensene mye mer enn selve sykdommen, og mange har måttet kutte ned på essensielle utgifter til mat, husly og medisiner som et resultat av ringvirkningene av pandemien, sier han til NRK.

Solvang sier de økonomiske konsekvensene av krisen for fattige og sårbare mennesker vil vedvare lenge etter at krisen er over i rike land, med mindre man sikrer en økonomisk redningspakke for de mest sårbare.

– En undersøkelse vi gjennomførte i fjor avdekket at tre av fire fordrevne og konfliktrammede mennesker hadde mistet inntekt siden starten på Covid-19-pandemien. 70 prosent av de spurte sa også at de hadde kuttet ned på antallet måltider.

Han sier Flyktninghjelpen har måttet endre måten de jobber på under pandemien, men at de ikke har seg helt ut av områder. Solvang presiserer at det er enda viktigere å være til stede i de vanskelige tidene.

– Nødhjelpsbehovene økte kraftig i fjor, og hjelpeorganisasjoner sto klare til å bidra mer. Dessverre så vi likevel at giverland bidro med under halvparten av de pengene som var nødvendig. Det trengs nå en skikkelig økonomisk krisepakke for de mest sårbare som fremdeles er hardt rammet av ringvirkningene av pandemien, sier Solvang.

Foreslår borgerlønn til kvinner

FNs utviklingsprogram (UNDP) oppfordrer nå til umiddelbar innføring av borgerlønn for de fattigste og mest sårbare kvinnene i utviklingsland.

Ordningen er foreslått å være midlertidig.

Dette viktige hastetiltaket vil sikre at kvinner, som står overfor de tøffeste økonomiske konsekvensene av Covid-19, vil kunne komme seg gjennom denne pandemien, skriver UNDP.

De påpeker likestilling forverres av pandemien og at borgerlønn er et av flere tiltak som kan styrke kvinners rettigheter og redusere fattigdom og ulikhet.

FNs utviklingsprogram foreslår ordningen for kvinner i alderen 15 til 64 i utviklingsland.

Med en investering på 0,7-0,31 prosent av av bruttonasjonalprodukt, kan en midlertidig borgerlønn redusere de økonomiske virkningene av pandemien for opptil 2 milliarder kvinner i utviklingsland, mener UNDP.