Det som skjedde i går demonsterer at Bondevik 2-regjeringen er en mindretallsregjering som har et svært begrenset handlingsrom til høyre for seg, fordi KrF på forhånd innad i samarbeidsregjeringen har måttet gi Høyre betydelige konsesjoner. Da er det ikke så mye å gå på i forhold til Hagen.
Kjell Magne Bondeviks regjering og regjeringen er svekket. (NRK-foto)
Nå kan det sies at Bondevik har tatt makten ved hjelp av Fremskrittspartiet, og han har derfor tatt sjansen på at Frp ville nøye seg med mer beskjedent gjennomslag. Der tok Bondevik altså feil i første omgang, og det viser vel at Frp bestemmer sin egen dagsorden.
Det er naturlig å stille spørsmålet om regjeringen er evig koblet til Fremskrittspartiet i den økonomiske politikken i denne Stortingsperioden.
Debatten i går demonsterte at hovedskillet i synet på økonomisk politikk og bruk av oljepenger går mellom Frp og de andre. Hvis jeg skal sette det litt på spissen er fremskrittspartiet et særinteresseparti for bileiere, pensjonister og sykehuspasienter. Partiet trenger derfor disse ekstra oljemilliardene for å innfri sine løfter på papiret.
Dersom Frp fortsetter en slik demonstrasjonspolitikk vil det bli umulig for noen regjering å inngå forlik om økonomisk politikk med dem. Det var flere enn en statsråd jeg snakket med i går som luftet tanker om et samarbeid med Arbeiderpartiet om neste års budsjett.
Her er likevel avstanden i synet på skattelette til Stoltenberg så stor at slike signaler fra regjeringshold like mye kan tolkes som et ris bak speilet overfor Fremskrittspartiet, med trusel om at Hagen neste gang risikerer å bli parkert på sidelinja.
Den forrige regjeringen Bondevik ledet ble blant annet kjent for å sluke en rekke politiske kameler og godta nederlag i Stortinget for å beholde regjeringsmakten.
Det virker ikke som Bondevik vil kjøre en tøffere linje med denne regjeringen. Det er fordi Bondevik har et mindre sterkt eierforhold til denne regjeringen enn til sin første. Den gang var det et politisk prosjekt der målet først og fremst var å demonstrere at andre enn Arbeiderpartiet kunne styre landet.
Da kunne han tillate seg å svelge kameler. Denne gangen har Bondevik et mer pragmatisk syn på sin regjering. Den er mer et resultat av en vurdering av hvor KrF i øyeblikket kan påvirke politikken mest. Derfor tror jeg heller ikke han vil tviholde på makten nærmest for enhver pris denne gang.
Han vet at KrF også vil få betydelig innflytelse dersom Arbeiderpartiet skulle komme tilbake. Det er kanskje KRFs sterkeste kort overfor Hagen.
Arbeiderpartiet er innstilt på å være i opposisjon lenge. De har heller ikke noe grunnlag å styre på i Stortinget, derfor tror jeg deres strategi er å være samarbeidsvillige og konstruktive. Sånn kan partiet vise KrF og KrFs velgere at Bondevik kan få mer gjennomslag for viktige saker med dem enn med Høyresiden på lang sikt.
