– Lei meg for at jeg har skapt skuffelse og splittelse

I en uttalelse fra den hardt pressede regjeringssjefen heter det at hun oppriktig ber Hongkongs borgere om unnskyldning og at hun lover å godta kritikk ærlig og ydmykt.

Hun vil også anstrenge seg for å tjene byen bedre.

– Regjeringssjefen har innrømmet at mangler i regjeringens arbeid har ført til mange splittelser og stridigheter i samfunnet, og at det har skuffet og opprørt mange borgere, heter det i uttalelsen fra Lams kontor.

Den svarte marsjen

Da hadde byens befolkning marsjert i byens gater i flere timer. Unge som gamle.

Arrangørenes mål om å gjenta rekordprotesten fra sist søndag, hvor nærmere 1 million deltok, ser ut til å lykkes. Ifølge arrangørene har to millioner sluttet seg til «den svarte marsjen».

De fleste hadde kledd seg i svarte T-skjorter for å markere hva de mener om politiets handlemåte på onsdag. Flere unge demonstranter ble skadet i sammenstøt med politiet, eller pågrepet og satt i varetekt.

Regjeringssjef Lam forsvarte i går politiets maktbruk, hevdet den var nødvendig og sto fast på at «opprørerne» måtte straffes.

Da hadde hun allerede lovet at den kontroversielle utleveringsloven, som gir mulighet for utlevering av faste Hongkong-borgere, gjesteboere og besøkende til Kina, ble utsatt på ubestemt tid.

Det siste var ikke nok til å blidgjøre folket. Og det første satte sinnene enda mer i kok.

Innbyggerne forlanger at lovforslaget droppes for alltid, ikke bare utsettes. Og en unnskyldning fra politiet. Og avgangen til regjeringssjef Carrie Lam.

Falt i døden for saken

– Jeg er trist og bedrøvet. Som født og oppvokst i Hongkong er jeg knust når jeg ser hvordan Hongkong er blitt, sier Peron Kwong.

– Jeg mener virkelig at Carrie Lam bør tenke seg dypt om, og at hun bør gå av, sa Peron Kwong til nyhetsbyrået AP søndag formidddag.

Hun hadde akkurat festet et hvitt bånd utenfor et kjøpesenter, til ære for medborgeren som døde lørdag kveld.

Den 35 år gamle mannen hadde hengt opp et protestbanner på toppen av et kjøpesenter.

«Vis kjærlighet. Ikke skyt. Ingen utlevering til Kina.» kunne folk lese.

Ulykken skjedde da mannen skulle ned igjen. På ulykkesstedet har medborgerne lagt blomster og sine siste hilsner.

Forlanger Lams avgang

– Våre krav er enkle. Carrie Lam må trekke seg. Utleveringsloven må begraves, og politiet må be om unnskyldning for den voldsomme voldsbruken mot sitt eget folk, sier bankmannen John Chow til AP.

Han og en gruppe venner sluttet seg til «den svarte marsjen».

– Vi kommer til å fortsette protestene, sier Chow.

NRK i Hongkong: Hongkong: «De unge har mest å tape»

Mandag har flere yrkesgrupper og fagforeninger varslet streik, for å vise regjeringen at de mener alvor.

Frykter rettighetene gis bort

Mange mener at Carrie Lam og resten av regjeringen, som er håndplukket og godkjent av styresmaktene i Beijing, er i ferd med å gi bort innbyggernes politiske og sivile rettigheter.

Hongkong er formelt en del av Kina, men har stor grad av selvstyre med egne lover og eget rettsvesen.

I overleveringsavtalen med Storbritannia fra 1997 ble det garantert at Hongkongs lover, system og liberale rettigheter skulle videreføres i 50 år fremover.

De siste årene har styringen av byen likevel gått mer og mer i Beijing-vennlig retning, og regjeringssjefen regnes som svært Beijing-tro.

– Kina ønsker å gjøre om Hongkong til en vanlig kinesisk by. Carrie Lam er kun en gallionsfigur, alt avhenger av meningene til lederne i Beijing, sier bedriftseieren Alex To til AP.

Frykter Kina-kritikk ender med fengsel

Skepsisen overfor Kina er å ta og føle på hos marsjdeltakerne.

«Ingen utlevering til Kina», «Ikke noe Kina», «Ikke skyt våre unge», «Vi er alle opprørere», står det på plakater.

Selv om regjeringssjefen lover at utleveringsloven bare skal brukes ved alvorlige forbrytelser, er Hongkongs innbyggere redde for at den skal brukes politisk. At kritikk av Kina og det kinesiske kommunistpartiet kan komme til å bli regnet som en forbrytelse.

Kinesiske dissidenter har i mange tiår søkt tilhold i Hongkong, og ytret seg derfra.

De siste årene har det vært eksempler på at kritikere har forsvunnet fra Hongkong og dukket opp igjen i Kina, fengslet og stilt for retten der. Blant dem fem bokhandlere, som solgte med bøker med kritikk og avsløringer av det kinesiske lederskapet.

• Les: Hvor er Hongkongs bortførte bokhandlere?

Taiwan deler frykten for loven

Hongkong har utleveringsavtale med flere land, men ikke med Kina fordi de som har styrt bystaten tidligere har vært svært skeptiske til det kinesiske rettsvesenet.

På grunn av en forbrytelse som skjedde i Taiwan, hvor den antatte gjerningsmannen søkte tilflukt i Hongkong, mener dagens regjering at en avtale mellom Hongkong, Macau, Taiwan og Kina er nødvendig for å sikre at Hongkong ikke blir et tilfluktssted for kriminelle.

Det spesielle er at Taiwan ikke vil ha en utleveringsavtale.

Taiwan, som ble opprettet i 1949 etter at kommunistene seiret på det kinesiske fastlandet, deler frykten for at loven skal bli brukt politisk og undergrave selvstendigheten fra Kina.

Økonomien trumfer politikken

Det mektige næringslivet i Hongkong er også skeptiske til loven, og har sluttet seg til protestmarkeringene, sammen med advokater og andre.

Den nye loven vil gjelde faste Hongkong-borgere, men også utenlandske statsborgere, inkludert kinesiske, som er bosatt eller på besøk i byen.

Selskaper frykter at frykten for loven vil ramme viljen til å investere og etablere seg i det viktige finanssenteret.

Dette var trolig grunnen til at regjeringssjef Carrie Lam delvis gav etter og utsatte arbeidet med lovforslaget på ubestemt tid.

Ifølge The Guardian hadde Lam møte med en av Kinas mektigste politikere på fredag. Der skal hun ha fått beskjed fra den kinesiske presidenten Xi Jingping at hun måtte skape ro og ikke ødelegge for Hongkongs økonomi.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: