Svart gull sponser glitterfesten

Oljerikdommen gjør at Aserbajdsjan kan bruke rekordsummer på årets Eurovision Song Contest (ESC). Den hjelper også presidenten til å sitte ved makten.

En BP-plattform i aserbajdjansk sektor i Det kaspiske hav

NY OLJE: En BP-plattform i aserbajdsjansk sektor i Det kaspiske hav. Den aserbajdsjanske staten har tjent godt på å invitere internasjonale oljeselskaper inn i landet.

Foto: BP plc
Amund Aune Nilsen, Baku
Foto: NRK

NRK.no har tatt turen ut av sentrum av Baku, som myndighetene har pusset opp for enorme summer før årets finale i ESC.

For å komme oss hit, har vi fulgt hovedveien fra sentrum og ut mot flyplassen, langs muren som skjuler området. Men ett sted lurte vi oss inn, nysgjerrige på hva som lå bak.

Få minutter etterpå dukket de opp: Hundrevis av gamle oljepumper, omkranset av oljepøler og gråsvart jord.

– Hvorfor skal han ta bilder av alt dette stygge? spør tre menn i veikanten.

(Saken fortsetter under bildet)

Oljefelt i Baku

GAMMEL OLJE: I utkanten av Baku ligger gamle oljefelt hvor det fortsatt produseres olje.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Oljeland

Feltene vi ser på er restene av en rik historisk arv med oljeproduksjon på land (se faktaboks). En periode ble halvparten av verdens olje pumpet opp på felt som dette i Baku-området.

«Oljen blander sig i den luft man ånder ind», skrev Knut Hamsun om Baku i boken I æventyrland - Oplevet og drømt i Kaukasien, basert på en reise hit i 1899.

Her vi går nå, 113 år senere, er luften kanskje ikke tett av olje. Men lukten er der.

Mange av anleggene her pumper fortsatt opp liter på liter med olje fra bakken hver eneste dag. Fra toppen av en steinborg fra middelalderen får vi utsikt til hele området.

– Flere bor her ute, mellom oljefeltene. Mange er fattige, til tross for rikdommen i bakken, forteller en aserbajdsjansk mann som er oppvokst her.

Ny glansperiode

Bak feltene, innhyllet i dis, skimtes sentrum av Baku. Bak der igjen ligger Det kaspiske hav, hvor det moderne oljeeventyret er.

For selv om oljeproduksjonen fortsatte på land i Sovjet-tiden, startet den neste virkelige oljeboomen på 1990-tallet med olje og gass offshore. Flere selskaper, blant annet Statoil og BP, ble invitert til å være med på festen.

Aserbajdsjan har hatt en svært sterk økonomisk vekst som følge av det nye oljeeventyret. Fra 2001 til 2010 økte bruttonasjonalproduktet med nesten ti ganger, fra 5,7 milliarder dollar til 51,1 milliarder i 2010, ifølge Verdensbanken.

– Opprettholder regimet

Samtidig peker flere internasjonale organisasjoner på at president Ilham Alijevs regime i Aserbajdsjan er ett av de mest undertrykkende i hele verden, og at korrupsjonen er høy.

Alijev tok over styringen i landet etter faren Heydar, og organisasjonene mener den politiske undertrykkelsen ikke har blitt bedre, kanskje snarere tvert imot.

(Saken fortsetter under bildet)

Aserbajdsjans president Ilham Alijev

PRESIDENT: Ilham Alijev tok over som president i Aserbajdsjan etter faren, som kickstartet det moderne oljeeventyret i landet.

Foto: DAVID W CERNY / Reuters

Oljerikdom kan bidra til å skape og opprettholde autoritære regimer, forklarer Dag Harald Claes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo med energipolitikk som spesialfelt.

Dag Harald Claes, professor ved UIO

AUTORITÆRT: Oljerikdom kan bidra til å skape og opprettholde autoritære regimer, forklarer professor Dag Harald Claes.

Foto: Therese Thomassen/Civita.
Presidentene i Georgia, Tyrkia og Aserbajdsjan med siste bit av BTC-rørledningen

Statslederne i Georgia, Tyrkia og Aserbajdsjan, samt konsernsjefen i BP, legger inn den siste rørbiten i oljerørledningen Baku-Tbilisi-Ceyhan. Via denne kunne oljen fra Det kaspiske hav nå verdensmarkedet.

Foto: FATIH SARIBAS / REUTERS

– I land som ikke har et solid rettssystem og gode samfunnsinstitusjoner i bunn, kan myndighetene som kontrollerer ressursene bruke inntektene til å opprettholde sitt eget regime. Aserbajdsjan er et klart eksempel på det, sier Claes til NRK.no.

Store investeringer

Professoren understreker at Aserbajdsjan langt fra er det verste regimet i verden, blant mange dårlige. Det er likevel bredt rapportert at folk blir undertrykt politisk i Aserbajdsjan, og at det er et gjennomkorrupt samfunn.

Han sier at det nå er såpass mye olje og gass i verden, at det ikke er noen umiddelbar grunn til at land skal legge seg langflate for regimet i Aserbajdsjan for å få tak i ressursene.

– Men når selskapene først er der, og har investert mye penger der, er det klart at de vil ha oljen og gassen ut på verdensmarkedet. Man bør ikke være overrasket over det, påpeker Claes.

Land som finner store mengder olje, mangler ofte kapital, kompetanse og andre ressurser til å få oljen opp og ut på markedet. De ber derfor internasjonale selskaper om å være med på oljefesten, for å få i gang produksjonen.

– Redde for å bli kastet ut

– I starten har selskapene en sterk posisjon. Men risikoen deres blir høyere etter hvert, da maktforholdet mellom dem og statene skifter, forklarer professoren.

Statene kan ønske å reforhandle avtalen, for å få bedre vilkår, eller rett og slett kaste ut selskapene helt. Det siste finnes det flere eksempler på.

– Slike utkastelser har tilsynelatende skjedd helt vilkårlig. Det er klart at selskaper kan være redde for at det skjer dem flere steder, også i Aserbajdsjan, påpeker Claes.

I slike regimer er rettssikkerheten gjerne svak. Det er den også i Aserbajdsjan, skal vi tro Freedom House.

– Hvis presidenten finner ut at han vil kaste ut ett av selskapene, er det ingen domstoler de kan gå til. Dermed er det ikke rart at oljeselskapene, som Statoil i Aserbajdsjan, må balansere hvordan de opptrer, avslutter professoren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt