Etter lange forhandlinger og et sterkt internasjonalt press for å finne en akseptabel løsning for begge partervil enhver avvisning av det siste forslaget til gjenforeningsplan bety kroken på døra for tyrkisk-kypriotenes håp om å bli med inn i EU 1. mai.
Slektninger av folk som har vært savnet siden den tyrkiske invasjonen i 1974, demonstrerer mot FN-planen. Foto: Philip MARK
Etter lange forhandlinger og et sterkt internasjonalt press for å finne en akseptabel løsning for begge parter, vil enhver avvisning av det siste forslaget til gjenforeningsplan bety kroken på døra for tyrkisk-kypriotenes håp om å bli med inn i EU 1. mai.
Kun den gresk-kypriotiske delen, som er internasjonalt anerkjent, vil tre inn i unionen dersom det blir et nei i lørdagens folkeavstemning, men det kan gi Kypros et stempel som EU-familiens sorte får.
EU, USA og FN, med generalsekretær Kofi Annan i spissen, oppfordrer på det sterkeste partene på Kypros til å benytte denne anledningen.
Etter 40 år med konflikt og 30 år med splittelse er det valget dere står overfor denne lørdagen av virkelig historisk betydning, sa Annan i en appell onsdag. La meg forsikre dere. Verden er klar til å hjelpe dere med å få denne planen til å fungere, sa Annan.
Russisk veto
Den russiske FN-ambassadøren Gennady Gatilov legger ned veto i Sikkerhetsrådet. Foto: Osamu Honda, Ap
Men FN-sjefen, som selv har utarbeidet gjenforeningsplanen etter at partene ikke greide å bli enige, fikk et uventet tilbakeslag da Russland nedla veto mot et resolusjonsforslag i FNs
sikkerhetsråd om støtte til gjenforeningsplanen.
Annan hadde bedt Sikkerhetsrådet sende kypriotene et signal om støtte ved å vedta en resolusjon som garanterer den ambisiøse gjenforeningsplanen med en utvidet fredsbevarende styrke.
Det var amerikanerne og britene som presset resolusjonsforslaget fram til avstemning på kort tid, noe som fikk russerne til å reagere og benytte sin vetorett av tekniske årsaker. Russerne sier imidlertid at de vil kunne stemme for resolusjonsforslaget neste uke, etter at folkeavstemningen på Kypros er overstått.
I mellomtiden setter både internasjonale aktører og
tyrkisk-kyprioter, med Tyrkias støtte, håpet til at ja-siden skal hente hjem seieren i folkeavstemningen; men åpet er svakt på grunn av den sterke motstanden mot Annans plan blant gresk-kypriotene.
Sterk motstand
Hat-kampanjer og dårlig tilslørte trusler fremsatt gjennom mediene kan ha overbevist mange gresk-kyprioter om å stemme nei i folkeavstemningen. Hovedargumentet for et slikt nei er at Tyrkia nå angivelig blir belønnet for at landet i 1974 invaderte områdene nord på Kypros og opprettet sin egen republikk der.
Gresk-kypriotiske tilhengere av gjenforening demonstrerer. Foto: Nicholas Kamm, Afp
Gresk-kypriotenes president Tassos Papadopoulos er sterkt imot gjenforeningsplanen. Han mener den vil hindre gresk-kyprioter som måtte flykte i 1974, i å vende tilbake til sine hjem. Presidenten kritiserer også planen for å gi den tyrkiske hæren en permanent tilstedeværelse på øya.
Presidentens koalisjonspartner, kommunistpartiet AKEL, sa først at det støttet gjenforeningsplanen, men har siden snudd og anbefaler nå et nei i avstemningen.
Representanter for både USA og FN understreker at de vil sørge for at Tyrkia holder sin del av avtalen og trekker seg ut av okkuperte områder i henhold til en FN-tidsplan, og at de første eiendommene skal være returnert til gresk-kyprioter seks måneder etter at planen godkjennes av Tyrkia og Hellas.
Tilhengerne av Kofi Annans plan hevder også at reduksjonen av antall tyrkiske soldater på Kypros fra 35.000 til 650 i løpet av et tiår, vil fjerne bekymringene knyttet til Tyrkias militære tilstedeværelse på øya. De legger til at Hellas, som garantimakt, vil være til stede med 950 soldater, og at en utvidet FN-styrke vil overvåke våpennedrustning og oppløsningen av flere militære enheter.
Føler seg lurt
Den gresk-kypriotiske presidenten Tassos Papadopoulos' motstand mot gjenforeningsplanen har avfødt til dels sterke reaksjoner i EU. EU-kommissæren med ansvar for utvidelsen, Gunter Verheugen, føler seg lurt.
- Jeg gjorde alt for å legge forholdene til rette for at
gresk-kypriotene skulle akseptere FN-planen tilsynelatende
forgjeves, sa Verheugen i EU-parlamentet.
Gresk-kypriotene er uansett sikret EU-medlemskap fra 1. mai, men motstanden mot EUs og FNs bestrebelser på å gjenforene Kypros, kan gi det nye medlemslandet en vanskelig start i EU.