Hopp til innhold

Millioner av unge amerikanere stemmer ikke: – Forstår ikke systemet

FLORIDA/VIRGINIA (NRK): Det går mot rekordhøy valgdeltakelse i USA. Men David Gates (18) kommer ikke til å stemme - i likhet med svært mange andre unge.

VANSKELIG: David Gates (18) kunne stemt for første gang i år. Men han har flyttet fra Texas til Florida, og er usikker på hvordan systemet fungerer.

MYE STYR: David Gates kommer ikke til å stemme i år. Han synes det har vært vanskelig å forstå hvordan en registrerer seg.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

Presidentvalget i USA beskrives som det viktigste på mange år. Men millioner av unge amerikanere kommer trolig til å stå over. David Gates (18) er en av dem. Han har ikke rukket fristen for å registrere seg som velger. Tror han. Han er ikke helt sikker.

– Det virket så vanskelig. Så mange papirer som skulle sendes hit og dit. Jeg forstod det ikke helt, sier Gates til NRK.

For fire år siden stemte bare halvparten av velgere under 24 år.

Valgdeltakelsen er ventet å gå opp i alle aldersgrupper i år. Over 90 millioner amerikanere har allerede forhåndsstemt. Og de fleste vi møter ved Jacksonville University i Florida skal stemme. Noen på Trump, noen på Biden. Andre lar være. David Gates sier han godt kunne tenkt seg å delta.

– Jeg er ikke mot å stemme. Det virker bare så vanskelig, sier han.

I USA må du selv registrere deg som velger, enten som demokrat, republikaner eller uavhengig, for å få lov til å bruke stemmeretten. Reglene er ulike fra delstat til delstat, og flere oppgir nettopp at de ikke helt vet forstår reglene som årsak til at de ikke stemmer.

Les også: Trump tar innpå i Florida

– Ingen vil ha svart frigjøring

I Richmond i Virginia har 22 år gamle Naomi Williams bestemt seg: Verken Donald Trump eller Joe Biden får hennes stemme. Williams stemte både i 2016 og i mellomvalget i 2018, og har vært med å verve nye velgere for demokratene. Men som svart aktivist synes hun verken Biden eller Trump tilbyr henne noe reelt alternativ

ENGASJERT: Naomi Williams (22) er over gjennomsnittet engasjert i politikk og samfunn, men synes ingen av partiene jobber for hennes sak, nemlig svart frigjøring.

ENGASJERT: Naomi Williams (22) er over gjennomsnittet engasjert i politikk og samfunn, men synes ingen av partiene jobber for hennes sak, nemlig svart frigjøring.

Foto: Privat

ENGASJERT: Naomi Williams (22) er over gjennomsnittet engasjert i politikk og samfunn, men synes ingen av partiene jobber for hennes sak, nemlig svart frigjøring.

Foto: Privat

– For meg representerer de omtrent det samme. Ingen av dem går inn for svart frigjøring, sier Naomi Williams.

Hun har liten tro på det amerikanske valgsystemet og legger ikke skjul på at hun er desillusjonert.

– Jeg har banket på 7000 dører for det demokratiske partiet. Jeg har brukt så mye tid på å få bra folk valgt. Det har ikke gitt noe som helst bedre kår for folk, sier hun.

22-åringen mener topartisystemet er udemokratisk.

– Jeg nekter å delta i det, jeg mener det ikke er demokratisk. Vi blir bedt om å stemme, men vi får ingen reelle valg. Begge kandidatene bygger opp under det samme undertrykkende systemet folk som meg lever under hver dag, sier Williams.

– Hva kunne fått deg til å stemme?

– Jeg vil høre en politiker snakke om hvordan USA kan avslutte de lange krigene vi står i. Om hvordan vi skal ta vare på urfolket her, hvordan politibudsjettene skal kuttes, sier Williams.

Hun tror hun skal stemme i lokalvalget.

– Der stiller en kandidat jeg har trua på. Min stemme må gå til svart frigjøring, sier 22-åringen.

Tror vennene ville blitt sinte

Chris Ryba (29) fra Georgia er også skeptisk til det amerikanske systemet.

– Hvilken effekt har den ene stemmen din virkelig? Det lurer jeg på. Vi har et dårlig valgsystem, det er ikke sånn at alle stemmer teller like mye, sier Ryba.

STEMTE FØR: Chris Ryba (29) har stemt ved tidligere valg, men i år har engasjementet falt. Han føler ingen snakker om de virkelig viktige tingene, som statens rolle i USA.

STEMTE FØR: Chris Ryba (29) har stemt ved tidligere valg, men i år har engasjementet falt. Han føler ingen snakker om de virkelig viktige tingene, som statens rolle i USA.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

STEMTE FØR: Chris Ryba (29) har stemt ved tidligere valg, men i år har engasjementet falt. Han føler ingen snakker om de virkelig viktige tingene, som statens rolle i USA.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

Han stemte på Barack Obama i 2012 og skrev inn Bernie Sanders for fire år siden. Men i år deltar han neppe.

– Jeg er mer og mer opptatt av økonomi og har mindre tro på staten enn før. Uansett hvem som vinner, er hele det store statsapparatet her. Vi snakker ikke om rollen til sentralbanken eller staten, sier han.

De fleste vennene hans skal stemme. Han har ikke fortalt dem at han neppe kommer til å bruke stemmeretten.

– Jeg tror de ville blitt sinte. Vi snakker mye om politikk. Folk er så skråsikre. Selv kaller jeg meg en nysgjerrig observatør, sier Ryba.

Er det noe som kunne fått deg til å stemme?

– Hvis vi hadde hatt en kandidat som var enda mer autoritær enn Trump, en kandidat jeg så på som farlig, så jeg ville stemt mot vedkommende, sier Ryba.

Han understreker at han ikke har noe til overs for Donald Trump.

– Min apati er ikke en støtte til Donald Trump. Jeg tror ikke han er noen bra person, og jeg blir flau på vegne av USA. Men jeg tror statens rolle og handlinger er viktigere enn personer, sier Ryba.

Stemmer kanskje på Trump

Biologistudent Lauren Williams (19) i Florida er usikker på om hun skal stemme. Hun har registrert seg, men liker verken Joe Biden eller Donald Trump.

USIKKER: Lauren Williams (19) har registrert seg, men er usikker på om hun kommer til stemme. Hvis hun gjør det, velger hun Donald Trump.

USIKKER: Lauren Williams (19) har registrert seg, men er usikker på om hun kommer til stemme. Hvis hun gjør det, velger hun Donald Trump.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

USIKKER: Lauren Williams (19) har registrert seg, men er usikker på om hun kommer til stemme. Hvis hun gjør det, velger hun Donald Trump.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

– Jeg liker ikke personligheten til noen av dem. Og jeg liker ikke det negative fokuset, begge snakker bare hverandre ned, det synes jeg ikke noe om, sier Williams.

Hun tok et quiz for å finne ut hvem hun bør stemme på. Svaret ble tredjekandidat Joe Jorgenson, som stiller for det libertanske partiet.

– Så da stemmer jeg kanskje på henne?

Hun vet det ikke får særlig betydning: USAs valgsystem er et topartisystem, og det blir Joe Biden eller Donald Trump som vinner. Jorgensen har ikke en sjanse.

– Kanskje jeg stemmer på Trump. Han har hevet lønna til de militære, og det støtter jeg, sier hun.

Florida er en av de aller viktigste vippestatene. Trump er nærmest nødt til å vinne denne delstaten for vinne vaglet.

FloridaAnt. valgmenn29

Siste meningsmålinger

  • Biden 49,1%
  • Trump 46,6%
Ingen mening4,3%
  • Trump har meldt flytting hit og vant her i 2016
  • Stor latinamerikansk befolkning og mange hvite pensjonister
  • Hardt rammet av korona
Viser hvor staten Florida ligger, sørøst i USA.

Resultat 2016

  • Clinton47,8%
  • Trump49,0%

Vinner tidligere valg

  1. 2012 Demokratene
  2. 2008 Demokratene
  3. 2004 Republikanerne
  4. 2000 Republikanerne

Williams tror noe av grunnen til at så få unge amerikanere bruker stemmeretten er at de lærer lite om hvordan det demokratiske systemet fungerer.

– Mange unge forstår det ikke, og vi lærer ikke hvordan valgsystemet fungerer på skolen, sier Williams.

SISTE NYTT

Siste nytt