– Jeg er ikke privatpraktiserende. Når vi har ulike syn blir det nok kjent uansett, sier partileder i SV, Audun Lysbakken, i Politisk kvarter, før han forteller mer om avstemningen.
– Jeg kan si at jeg tilhørte mindretallet, men flertallet må bestemme, og når vi har delte syn må vi fatte en beslutning. Da er det min jobb å argumentere for den. Det synes jeg ikke er vanskelig fordi dette er et dilemma. Det er gode argumenter for og imot, også i SV.
21 mot 18
Landsstyret i SV kunngjorde like over midnatt i går at partiet går imot å sende norske våpen til Ukraina, med 21 mot 18 stemmer.
Mandag kom regjeringen frem til at Norge donerer 2000 panservernvåpen til Ukraina av typen M72.
M72: Dette arkivbildet viser en soldater under trening på Rena. Her med panservernvåpen av typen M72.
Foto: Anette Ask / Forsvaret / NTBLysbakken argumenterer for partiets beslutning, som blant annet går på at en ikke vil skape presedens for fremtidige kriger.
– Men er ikke dette en eksepsjonelt spesiell angrepskrig som slett ikke trenger å få sammenlignbare følger?
– Jo, men det er også slik at selv om det er bred enighet i Norge om synet på denne krigen, er det sikkerhets- og utenrikspolitisk uenigheter som kan gjøre at det er ulike syn i en annen sak. Og derfor har vi ikke full oversikt over hvilken presedens dette vil skape, og det er en konsekvens av at beslutningen ble tatt veldig fort uten at det finnes noe skriftlig gjennomgang av dette i en behandling i Stortinget for eksempel, sier Lysbakken.
Mange land sender våpen
Også Rødt har gått imot regjeringen, i spørsmålet om å sende våpen.
Norges vedtak kom etter at en rekke andre land har bestemt seg for å sende våpen til Ukraina, deriblant Finland, Sverige, Tyskland og Nederland.
Også fagfolk med ekspertise i folkerett er uenige om hvilken effekt Norges bidrag til krigen har.
POLITISK KVARTER: SV-leder Audun Lysbakken er blant gjestene i onsdagens Politisk kvarter.
Krigen i Ukraina fortsatte i natt i Ukrainas nest største by hvor flybårne russiske fallskjermsoldater gikk inn. Det melder den ukrainske hæren. Kharkiv er Ukrainas nest største by og har vært under angrep siden invasjonen startet sist torsdag.
– SV har forståelse for regjeringens beslutning om å donere 2000 panservernraketter, men mener det likevel er viktige motargumenter. Det handler blant annet om kontroll med hva våpnene brukes til og hva slags følger dette vedtaket vil få for framtidig norsk våpeneksport, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Universitetsområdet i Kharkiv ble truffet av et rakettangrep onsdag morgen. Også politistasjonen i byen ble rammet.
Det ble også fattet vedtak om at SV støtter regjeringens beslutning om å donere militært beskyttelsesutstyr til Ukraina, og fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina på det sterkeste.
– Hvert land må velge sin rolle i solidaritetsarbeidet med Ukraina. Norge kan først og fremst gjøre en forskjell gjennom humanitær hjelp, beskyttelse av flyktninger og sterke økonomiske sanksjoner mot de russiske oligarkene, sier Lysbakken.
