I Myanmar er det klart at Aung San Suu Kyi er valgt inn i nasjonalforsamlingen, og partiet hennes National League for Democracy (NLD) har sikret seg en solid valgseier.
Opposisjonspartiet har sikret seg 348 av 664 plasser i forsamlingen. Dermed har NLD flest seter i begge kamrene i Parlamentet.
Med rent flertall kan NLD nominere to kandidater som skal bli landets neste president. Militæret som har reservert 25 prosent av setene nominerer en tredjekandidat. De to kandidatene som ikke blir president, blir visepresidenter.
- Les:
Suu Kyi blir ikke president
FNs generalsekretær Ban Ki-moon gratulerer Aung San Suu Kyis og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med valgseieren i Myanmar, men minner også om at det blir mye hardt arbeid i tiden som kommer.
Grunnloven utelukker partileder Suu Kyi fra presidentvervet. Det er sannsynlig at Suu Kyi kan bli valgt til parlamentspresident eller leder for representantenes hus.
Det kan ta mer enn 130 dager før en ny regjering tar over. Suu Kyi har tidligere advart om at det er langvarig overgangsperiode sammenlignet med andre demokratiske land, melder nettavisen Irrawaddy.
– Ingen andre steder i verden er det et slikt gap mellom valget og innsetting av ny regjering, det er noe vi må være bekymret for, sa Suu Kyi på en pressekonferanse i forkant av valget.
Burmakomitén roser valget
President Thein Sein, parlamentet og militæret i landet roses av Den norske Burmakomitén for et godt gjennomført valg.
– Presidenten og militæret må nå sørge for at folkets stemme blir hørt og ta ansvar for at makten blir overført til en ny regjering uten uro og uregelmessigheter, sier daglig leder i Den norske Burmakomité, Audun Aagre til NTB.
Myanmars president Thein Sein og hærsjef Min Aung Hlaing har akseptert en invitasjon fra Aung San Suu Kyi til samtaler, etter at stemmene er talt opp.
- Les:
Militæret har vetorett
Suu Kyi og menneskerettighetsorganisasjoner har flere ganger uttalt at grunnloven fra 2008 er udemokratisk og skreddersydd for å sikre militæret politisk kontroll.
Grunnloven sikrer militæret 25 prosent av setene i nasjonalforsamlingen, noe som betyr at de i praksis har vetorett over framtidige grunnlovsendringer.
Grunnlovsendringer, som krever over 75 prosent flertall, er dermed umulig uten deres støtte. Det militære utpeker også forsvars-, justis- og grenseministrene.
Militæret står også uansett over presidentens kontroll, og har gjennom Det nasjonale sikkerhetsrådet, hvor de militæret har flertall, en grunnlovsfestet rett til å ta makten dersom nasjonens «sikkerhet» og «enhet» er truet.
- Les: