Serbia nekter også å undertegne konvensjonen mot klasevåpen. Men Serbias klasevåpenholdning får ingen konsekvenser for forholdet Norge-Serbia, sier statssekretær Espen Barth Eide til NTB.
- Nei, det er ikke en belastning for forholdet. Vi har et meget godt bilateralt forhold til Serbia. Det er ikke norsk praksis å true med konsekvenser om et land ikke slutter seg til en internasjonal konvensjon. Det er viktig å fjerne klasevåpen i Serbia, og vi bistår med det, blant annet gjennom Norsk Folkehjelp, men serbiske myndigheter er ansvarlige for ryddearbeidet, sier han.
Norge rydder dermed klasevåpen i et land som selv i prinsippet er forberedt på å bruke dem.
Ikke bilateralt
Eide understreker at Norge drøfter spørsmålet med Serbia jevnlig, men at dette ikke er et bilateralt norsk-serbisk spørsmål.
- Det er en internasjonal konvensjon Norge håper flest mulig slutter seg til. Det beste hadde selvsagt vært om alle land, også Serbia, hadde undertegnet. Serbia har så langt valgt å ikke slutte seg til, men vi håper de på sikt vil undertegne, sier han.
Eide mener konvensjon allerede har gjort det svært vanskelig for alle land å benytte klasevåpen, også de som ikke har tilsluttet seg avtalen.
- Les:
- Les:
- Les:
Eneste i Eks-Jugoslavia
Som det eneste landet blant de tidligere jugoslaviske republikkene, har Serbia verken undertegnet eller ratifisert den internasjonale konvensjonen om klasevåpen, en konvensjon Norge stilte seg i spissen for å få vedtatt.
Konvensjonen trådte i kraft 1. august i år og er ratifisert av 43 land, mens 108 har underskrevet den.
De andre tidligere jugoslaviske republikkene, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro og Slovenia, har alle ratifisert avtalen.
Serbia var med på å vedta konvensjonen i 2008, men har siden hoppet av. Ifølge de frivillige organisasjonene Cluster Munition Coalition, Human Rights Watch og Handicap International er Serbia blant landene som både har brukt klasevåpen, som produserer eller har produsert våpnene og fortsatt lagrer dem.
Ingen snarlig endring
Serbias ambassadør i Norge, Milan Simurdic, sier til NTB at det neppe blir noen snarlig endring av Serbias standpunkt.
- Serbia verdsetter høyt Norges innsats for internasjonal nedrustning, understreker han.
Om klasevåpenkonvensjonen spesielt tilføyer han:
- Vi har hatt samtaler om dette, men i overskuelig framtid kan man ikke vente noen endring i Serbias standpunkt. Imidlertid er som kjent ingenting evig i internasjonal politikk.
Han vil ikke gå inn på hvorfor Serbia holder fast ved klasevåpen. På spørsmål om ikke Serbias posisjon er pinlig, svarer ambassadøren: Jeg vil ikke gå så langt. Vi bedrer stadig forholdet til de andre landene i regionen.
11 millioner
Det er snart fire år siden utenriksminister Jonas Gahr Støre i januar 2007 på offisielt besøk i Beograd opplyste at Norge omsider hadde klart å overtale NATO-partnere, spesielt USA, til å utlevere opplysninger om hvor klasevåpen var blitt sluppet under Kosovo-krigen våren 1999.
Han sa samtidig at Norge ville gi 4 millioner kroner til å kartlegge nøyaktig de områdene hvor klasevåpnene lå.
Arbeidet ble deretter gjort av Norsk Folkehjelp. I 2011 skal Norsk Folkehjelp gå i gang med selve ryddearbeidet.
Organisasjonen har fått løfte om 8-9 millioner kroner til dette arbeidet, ifølge Per Nergaard, sjef for organisasjonens mineryddingsvirksomhet.