En russisk rakett la nylig store deler av en boligblokk i grus i byen Dnipro i Ukraina.
Redningsmannskapene lette desperat etter overlevende i ruinene.
Minst 46 mennesker mistet livet i angrepet, 11 er fortsatt savnet.
Russiske myndigheter benekter at de angriper sivile mål. Men i Ukraina samler myndighetene nå informasjon om alle de sivile målene som rammes.
SIVILE RAMMET: Minst 46 mennesker mistet livet da en kraftig russisk rakett traff en boligblokk i byen Dnipro.
Foto: Evgeniy Maloletka / APHensikten er å ha de opplysningene som trengs når det blir mulig å stille noen til ansvar for de mange krigsforbrytelsene.
Det kan skje ved den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland.
Krever tribunal
Men den ukrainske presidenten vil gå lenger enn dette.
– Det som trengs er et spesielt internasjonalt tribunal, sier president Volodymyr Zelenskyj.
Han er sikker på at det kommer til å bli opprettet en slik domstol.
PRESSER PÅ: President Volodymyr Zelenskyj besøkte fronten i Øst-Ukraina i desember. Der delte han ut medaljer til ukrainske soldater.
Foto: STRINGER / AFPZelenskyj sier at alle de som satte i gang denne kriminelle krigen mot Ukraina og mot friheten i Europa kommer til å bli stilt til ansvar.
Men problemet er at de internasjonale domstolene som finnes i dag, ikke kan anklage og dømme politiske ledere i et land for å starte en angrepskrig eller det som også kalles en aggresjonskrig.
Derfor blir kravet om en spesialdomstol stadig sterkere.
Tyskland er positiv
– Vi støtter Ukrainas ønske om å opprette en spesialdomstol for Russlands aggressive kriminelle handlinger med internasjonal støtte, sier den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock.
VIL STRAFFE: Den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock var i den nederlandske byen Haag nylig. Hun sa at det trengs et internasjonalt tribunal som straffe de russiske lederne.
Foto: Peter Dejong / APTribunalet blir basert på ukrainsk lov, i tillegg til internasjonale elementer, sa Baerbock nylig under et besøk i Haag.
Hun gikk også inn for å endre internasjonale lover og regler, slik at det å starte en angrepskrig i fremtiden kan bli behandlet i Den internasjonale straffedomstolen.
I så fall blir det ikke nødvendig å opprette flere spesialtribunaler.
Men det er en prosess som eventuelt vil ta mange år.
EU vil ha bred støtte
– Russland må betale for sine grusomme kriminelle handlinger, inkludert for sin kriminelle aggresjon mot en selvstendig stat.
Det sa EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, for en tid tilbake. Hun understreket at EU er klar til å samarbeide med det internasjonale samfunnet for å få bredest mulig internasjonal støtte for en domstol.
RUSSLAND MÅ BETALE: EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, går klart inn for å opprette en spesialdomstol.
Foto: Virginia Mayo / AP– Vi foreslår å sette opp en spesialdomstol som støttes av FN for å etterforske og rettsforfølge Russlands kriminelle aggresjon, sa von der Leyen.
Mye tyder på at den politiske interessen for en slik internasjonal domstol er større nå blant vestlige politiske ledere.
Sterk symbolhandling
Særlig i Europa er det et sterkt ønske om å straffe de russiske lederne for angrepskrigen i Ukraina, sier folkerettseksperten Cecile Hellestveit til NRK.
– Det å opprette et tribunal vil være en veldig sterk symbolhandling, understreker hun.
Hellestveit mener at dette er noe vestlige land vil strekke seg ganske langt for å få til. Ikke minst europeiske land som ønsker å vise at det er helt utilgivelig at russiske ledere har startet en krig i Europa med vitende og vilje.
INTERESSE: Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sier at europeiske ledere vil strekke seg langt for å opprette et internasjonal domstol.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBEksperten sier at disse landene vil bruke absolutt alle virkemidler for å prøve å straffe russiske ledere for dette.
Uklarhet rundt FNs rolle
Ifølge Hellestveit er det vanligvis FNs sikkerhetsråd som har makt til å opprette internasjonale tribunaler mot suverene stater.
Men nå er det snakk om å gå utenom Sikkerhetsrådet for å bli enig om et tribunal mot de russiske lederne, for å unngå at Russland legger ned veto mot hele saken.
Hun sier det er et viktig spørsmål om også andre stater etter dette vil gå utenom FNs sikkerhetsråd.
Ifølge eksperten kan man kanskje si at dette vil svekke FNs sikkerhetsråd, i en tid hvor Sikkerhetsrådet har ganske mange viktige funksjoner.
– Så det er et ekte dilemma her, tror jeg vi kan si, påpeker Hellestveit.