Hopp til innhold

Teltleir i Vest-Sahara utslettet

Spenningen øker i Vest-Sahara, etter at Marokko stormet en protestleir i går. Samtidig startet nok et FN-forsøk på å få avsluttet Afrikas eldste pågående konflikt.

Ødeleggelse av teltleiren ved Laayoune

Ødeleggelsen av teltleiren ved Laayoune. Bildet er fra marokkanske myndigheter.

Myndighetene i Marokko og Vest-Saharas frigjøringsbevegelse POLISARIO oppgir i dag ulike tall over drepte i angrepet mot protestleiren.

Et folk i ørkenleirer

Store deler av Vest-Saharas innbyggere bor i flyktningleirer i ørkenen over grensen til Algerie, og har gjort det i årtier. Vest-Sahara er delt i to, der POLISARIO holder den østlige delen som har få innbyggere og stort sett består av ørken.

Den vestlige, ressursrike delen er okkupert av Marokko, som betegner området som sine "sørlige provinser".

For fire uker siden reiste mellom 12.000 og 20.000 av dem en teltleir utenfor Vest-Saharas største by Laayoune for å protestere mot de elendige forholdene de lever under.

Protesten rettet seg mot myndighetene i Marokko, som annekterte det vesle, men ressursrike ørkenlandet i nordvest-Afrika da den spanske kolonimakten trakk seg ut i 1975.

Samme dag som enda en fredsrunde for å få slutt på konflikten åpnet utenfor New York, stormet marokkanske styrker protestleiren og tømte den for folk.

Ifølge POLISARIO, Vest-Saharas frigjøringsbevegelse, ble én demonstrant drept i angrepet. Det benekter myndighetene i Marokko, som sier at seks marokkanske politifolk og soldater ble drept under stormingen og i protester etterpå.

Skuffelse i FN

FN beklager sterkt det marokkanske angrepet.

- Det er meget uheldig at denne operasjonen og voldshandlingene som fulgte, får innflytelse på atmosfæren disse samtalene blir holdt i, sa FN-talsmann Martin Nesirky, samtidig som han ba partene om å beherske seg.

Også nabolandene Algerie og Mauritania er i USA for å bistå i fredsforsøket.

LES OGSÅ: - Hvorfor hjelper ikke Norge oss?

Innbyggerne i den fjernede teltleiren i Vest-Sahara krevde arbeid og boliger i forhandlinger med lokale marokkanske myndigheter, og understreket at de ikke hadde noen politiske krav.

Marokkos myndigheter sier at leiren ble fjernet fordi de ikke lenger godtok demonstrantenes "utpressingsforsøk".

Teltleiren utenfor Laayoune

Den enorme leiren var den største protesten mot Marokko på flere tiår. Bildet er tatt 6. november, to dager før den ble fjernet.

Foto: YOUSSEF BOUDLAL / Reuters

Krever folkeavstemning

POLISARIO kjempet mot den marokkanske overmakten inntil FN fikk i stand en våpenhvile i 1991. Men POLISARIOs krav om en FN-ledet folkeavstemning for å avgjøre Vest-Saharas framtid, blir jevnlig avvist av Marokkos kong Muhammed.

Og til tross for at både FN og Den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at sahrawi-folket selv skal få bestemme over landets framtid gjennom en folkeavstemning, har marokkanerne klart å hindre dette i nesten 20 år.

I mellomtiden øker tallet på marokkanske innflyttere, og den opprinnelige, sahrawiske befolkningen er i undertall i hjemlandet - hvis marokkansk politi og soldater regnes med.

I Spanias hovedstad Madrid var det en protestdemonstrasjon mot angrepet på teltleiren i går. Spanias utenriksminister Trinidad Jimenez ba begge sider i konflikten om å gjenoppta dialogen.

SISTE NYTT

Siste nytt

Tidligere president Donald Trump før han skal holde sin tale på siste dag av republikanernes landsmøte

Trump taler på republikanernes landsmøte

Tidligere president Donald Trump taler i natt på republikanerens landsmøte i Milwaukee.

Amy Shackleford ser til venstre på bildet. Hun holder en kaffe i hånda. Bak henne er en parasoll.

Amys stemme har stor verdi ved USA-valget: Mener Biden viser klare tegn til demens

Skepsisen til Joe Biden som demokratenes presidentkandidat er stor blant viktige velgere Wisconsin. De kan avgjøre hvem som blir USAs neste president.

Palestinsk mann med stokk ser utover ein dal med busettingar.

Eide om busettingar: – Nærmar seg ei form for annektering

Israel erklærer stadig meir land på Vestbreidda som sitt eige. Fredag tar Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) stilling til okkupasjonen.