Den svenske historikeren og journalisten Henrik Arnstad hevder at Finland ikke har tatt et skikkelig oppgjør med sin rolle som Tysklands allierte under andre verdenskrig.
Boken «Skylds - En europeisk reise i Nazi-Tysklands skygge» og kritikken av finsk historieforståelse, har ført til en voldsom kritikk.
Tidligere har Arnstad skrevet en bok om den svenske utenrikspolitikken under andre verdenskrig og hans landsmenn ble like lite spart som finnene.
Alliansen med Hitler
4. juni 1942 i en jernbanevogn øst i Finland, sitter Tysklands diktator Adolf Hitler og diskuterer styrken i det sovjetiske forsvaret med den finske øverstkommanderende, general Carl Gustav Mannerheim.
Et unikt lydopptak, gjort av en tekniker fra finsk radio, dokumenterer for ettertiden hva de snakket om. Det de to herrene ikke visste var at teknikeren hadde gjemt en mikrofon i hattehyllen.
Han fikk på denne måten gjort det eneste opptaket som i dag finnes, hvor Hitler snakker på normalt vis og ikke på en talerstol.
Den finske generalen holder tale for den tyske rikskansleren.
Foto: FINNISH DEFENSE FORCES/KARL SJOB / AFPHitlers fem timer lange besøk i Finland 4. juni 1942 er ellers godt dokumentert, både på film og i bilde.
Dette er blitt sett på som eksempelet på hvor langt et nordisk demokrati som Finland under 2. verdenskrig gikk i samarbeidet med Nazi-Tyskland.
Nasjonalhelt
General og friherre Carl Gustav Mannerheim ble og blir fortsatt hyllet som mannen som klarte å balansere Finland ut av den vanskelige situasjonen under andre verdenskrig, og dermed bevarte landets selvstendighet.
18 år etter møtet med Hitler, på samme dato 4. juli, får den finske generalen sin statue avduket i sentrum av den finske hovedstaden Helsingfors, med hele den finske makteliten tilstede.
I Finland er han blitt en slags hellig figur, og ingen betviler selv i dag hans innsats som militær øverstkommanderende både under Vinterkrigen 1939-1940 og under fortsettelseskrigen fra 1941-1944.
Men Mannerheim var også mannen som knekket det røde opprøret i Finland i 1918, der titusener av opprørere ble skutt uten lov og dom, eller døde i de hvites fangeleire.
Klinger dårlig
Der er dette som gjør at den svenske historikeren Henrik Arnstad mener Finland fremdeles sliter med sin historieforståelse.
- Som utlending er det ikke min oppgave å bestemme hvilke statuer Finland skal ha i sine gater. Men det er jo utenkelig med en statue av Hitler i Tyskland eller av Mussolini i Italia. Som historiker er det interessant; hvorfor går det bra i Finland, sier Henrik Arnstad til NRK.
Boken «Skylds - En europeisk reise i Nazi-Tysklands skygge» utkommer nå på norsk, etter å ha skapt debatt både i Sverige og Finland etter utgivelsen i mai.
Arnstad påstår ikke at Mannerheim kan sammenlignes med Hitler.
- Mannerheim var en leder i en demokratisk nasjon. Derimot var han en ytterst viktig aksemaktleder, først som militær og siden som president. Og han utførte fryktelig krigsforbrytelser; massemord, konsentrasjonsleire, deportasjoner. Han var jo egentlig ikke noe fint menneske.
- Spørsmålet er om han ikke er den verste krigsforbryteren i Norden historie, sier Arnstad og har hisset på seg store deler av Finland med slik utsagn.
- Men man må også spørre seg om hva han representerer i dag, og da lander man kanskje på noe annet enn hva Mannerheim var da, sier Arnstad.
Drapstrusler og utskjelling
Arnstad synspunkter på nasjonalhelten har skapt tildeles voldsomme reaksjoner. Hatet er sterkt og historikeren har mottatt mange drapstrusler
- Det finnes et aggres sivt vakthold i Finland rundt landets egen historie. De er for det første ikke vant med å få oppmerksomhet utenifra, og for det andre så bygger de altså sin identitet på denne elitesoldaten fra 2. verdenskrig.
- Reaksjonene blir ofte veldig ilske og arge, og enkelte går over grensen. Finske historikere som ser ting i et kritisk lys, får også samme behandling, de kalles for stalinist, homoseksuell og andre uttrykk, sier han - en smule muntert.
Selv blir han mer sta og oppsatt på å gå videre inn i komplekset.
- Det finnes en utrolig sterk holdning om at syn på den egne historien har ingen utenforstående noen ting med. Det kan man jo som fagmann bli forbauset og opprørt over. Samtidig er det noe veldig interessant. Hvorfor vekker historien så sterke følelser akkurat i Finland? Det er det jeg har gått videre på.
Kolliderer med det nye Finland
Finlands tidligere ambassadør her i Norge Peter Stenlund mener Arnstads synspunkter for urimelige og preget av sensasjonslyst.
Selv mener Arnstad dette er kjernen av problemet.
- De finske historikerne er veldig dyktige. De får frem nye fakta og presenterer nye og gode sammenhenger.
- Den finske staten derimot ligger fast i en gammel historieoppfatning fra andre. verdenskrig, hvor man forsøker å hevde at denne alliansen med Nazi-Tyskland for det første ikke var noen allianse, og for det andre var den nok likevel bra.
- Det interessante er at dette krasjer med det nye Finland som stiger frem, med Nokia, smartness og globalisering. Finland er jo kåret til verdens beste land å leve i. Spørsmålet er hva Finland i fremtiden vil bygge sin identitet på.
- Hvilke vanskeligheter skaper det for Finland, hvis man ikke tar det oppgjøret du etterlyser?
- Vanskelighetene oppstår når man formulerer og sprer en historieskrivning som ikke er sann. Myter finnes fordi de trengs. Myter fungerer. Og det er ikke alltid slik at historiske fakta beseirer myter.
- Men hvilke myter behøver Finland. Jeg håper man ikke vil trenge de gamle mytene om Finland under den andre verdenskrigen. Man kan bygge sin identitet på andre saker, mener han.
Likevel mener Henrik Arnstad at det har kommet noe positivt ut av den debatten han har reist.
- Det er jo veldig spennende. Blant annet har det finske utenriksdepartementet holdt et seminar over mitt forskningsarbeid, hvor de rakker ned på en utenlandsk forfatter og historiker, sier Arnstad og velger å ta det som et kompliment.
Han mener problemet mer er Finlands enn hans.
- Problemet for den finske staten er at det finnes en kompakt vegg av fremforsket finsk historie som alle peker i samme retning. Men en allianse med Hitler lar seg ikke forsvare i dagens Europa, spesielt ikke for et nytt og vestvendt Finland, som også er blitt EU-medlem. Det er rett og slett ikke god tone i Brussel. Og det forstår egentlig også Finland, sier Arnstad.
