Gass til hovedrett

Jonas Gahr Støre kunne vente seg smakfulle franske spesialiteter på tallerkenen, men det var norsk gass som dominerte samtalen.

– Vi har en felles interesse av stabile energimarkeder. Det er ikke bare nå hvor Europa mangler energi uten gass fra Russland, men også senere. Derfor var også satsingen på fornybar energi en del av samtalen, sier Støre etter middagen.

Han minnet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og den franske presidenten Emmanuel Macron om at det ikke er staten som bestemmer gassprisene.

– Det finnes ikke norske priser på gass. Prisene i Europa bestemmer, og de er ustabile. Jeg skjønner at de har diskusjoner om pristak, men jeg kan ikke uttale meg om det vil virke eller ikke. Det er selskapene som selger som må forholde seg til reglene EU setter.

Statsminister Støre var invitert til en sen middag i Élyséepalasset i Paris i 20.30-tiden i kveld. Han er blitt en populær gjest ved europeiske lederes middagsbord i høst, for Norge er blitt EUs største gassleverandør etter Russlands invasjon av Ukraina.

Det er en rolle som blir lagt merke til, både i positiv og negativ forstand. Det blir verdsatt at Norge har økt produksjonen av gass for å tilfredsstille europeiske behov. EU-landene er glade for at Norge er en stabil og forutsigbar leverandør.

Men prisen å betale, den er for høy.

Kveldens vert Emmanuel Macron er blant dem som har sagt det vennlig, men bestemt:

«Vi sier det på vennlig vis til våre amerikanske og norske venner: Dere er topp, dere leverer gass til oss, men det er noe som ikke kan fortsette særlig lenge her, og det er at vi ikke kan betale fire ganger mer for gassen enn prisen deres egne industrivirksomheter betaler.»

Den beregningen kan diskuteres, men det er liten tvil om at oppfatningen i mange europeiske hovedsteder er at Norge må gjøre noe med prisene.

Etter toppmøtet i Praha tidligere i høst kom det også et slags løfte fra Støre. For selv om inntektene var gassvirksomheten er rekordhøye – åtte ganger høyere enn før pandemien – er ikke Norge tjent med priser som løper løpsk, har Støre understreket.

Derfor lovet han å samarbeide videre med EU for å finne måter å stabilisere gassprisene på, uten at det løftet nødvendigvis ble vurdert som særlig konkret eller forpliktende i alle EU-hovedstedene.

I samme båt

Fra norsk side finnes en klar oppfatning om at vi er i samme båt, på flere vis:

Det er et problem for Norge hvis europeiske kjøpere får betalingsproblemer. Det kan gå ut over norske selskaper.

Et ustabilt kontinent, med konkurser og sosialt opprør er ikke noe Norge ønsker seg.

Dessuten henger norske strømpriser sammen med gassprisene.

I tillegg har norske myndigheter brukt argumentet om at Norge egentlig ikke har tjent så mye som olje- gassinntektene antyder, ettersom verdien av oljefondet i perioder har falt. Alt henger sammen med alt.

Det er likevel ikke sikkert at disse argumentene holder.

Forventningene til at Norge skal kunne gjøre noe – og mer – var derfor noe von der Leyen og Macron trolig ville nevne underveis i førjulsmenyen i kveld – i all vennskapelighet, naturligvis.

Omkamp om pristak

Spørsmålet om et pristak på gass har vært en gjenganger i den europeiske debatten i høst. Når energiministrene i EU samles til nytt ekstraordinært møte i Brussel tirsdag denne uken, kan den debatten bli så hissig at den blokkerer samlede tiltak.

I slutten av november la EU-kommisjonen fram sitt forslag om et pristak, eller en «markedsregulerende mekanisme», som det ble hetende.

Den skulle slå inn hvis helt bestemte forutsetninger var til stede. For kritikerne var det foreslåtte taket så høyt at det i praksis ikke ville hatt noen betydning selv under de mest dramatiske pristoppene i høst, og kalte det en vits.

12 EU-land, med hovedvekten sør og øst i unionen skal nå ha samlet seg om et krav om en mer inngripende mekanisme for å regulere prisene. For mange av disse landenes ledere oppleves det som et klart krav fra velgerne om å gripe inn og gjøre noe håndfast og konkret med de høye prisene – og folks høye regninger.

For andre land, særlig lenger mot nord, finnes det en dyp skepsis mot å gripe inn på markedene på denne måten.

Norge deler denne skepsisen. Den norske regjeringens posisjon er at et for lavt tak kan føre til gassmangel og større problemer i Europa på sikt, ettersom gassen kan ende opp i andre markeder i stedet.