Hopp til innhold

Storbritannia vil tilby DNA-test av alle nyfødte

På nyåret starter den britiske helseministeren et prosjekt med gentesting av nyfødte. – Jeg kommer til å jobbe med hud og hår mot et sånt forslag i Norge, sier Høyres helsepolitiske talsperson.

NerdWallet-Newborn Identity Theft

NYFØDTE: Er det riktig å genteste alle nyfødte? Storbritannias helseminister har planer om det.

Foto: Seth Wenig / AP

Helseminister Matt Hancock i Storbritannia sier ambisjonen hans er at alle barn skal tilbys full gentest sammen med andre nyfødtprøver.

Helsemyndighetene vil i begynnelsen av neste år starte et pilotprosjekt med 20.000 babyer. Er det vellykket, er planen å bli den første nasjonen i verden som gjennomfører rutinemessige gentester av alle nyfødte.

DNA-testen koster rundt 1000 pund (12.000 norske kroner) per person, og vil teste for langt flere sykdommer enn det som gjøres i dag.

Mener liv kan reddes

Helseministeren kaller det en revolusjon.

– Vi vil gi alle barn en best mulig start på livet ved å sikre at de får best mulig medisinsk behandling så snart de kommer til verden. Et trygt, forebyggende, personlig helsevesen – det er fremtiden for NHS (National health service, red.anm.) – og genomsekvensering og genetikk kommer til å spille en stor rolle, sier Hancock ifølge The Telegraph.

Storbritannias helseminister Matt Hancock utenfor Downing Street i London. 
Britain's Health and Social Care Secretary Matt Hancock is seen at Downing Street in London

OPTIMISTISK: Storbritannias helseminister Matt Hancock utenfor Downing Street i London.

Foto: Hannah Mckay / Reuters

Genomsekvensering gjør det mulig å kartlegge den fullstendige oppbyggingen av arvestoffet (DNA-sekvensen) til et menneske. Slike teknologier anvendes stadig mer i medisinsk forskning.

Fordelen ved å teste barn er at noen sykdommer kan behandles og til og med kureres i løpet av de første leveårene.

Folk reagerer ulikt på medisiner, og DNA-testing åpner for bedre persontilpasset medisin.

«Dette er fantastiske nyheter – tenk hvor mange liv som kan reddes når vi kjenner vår genetiske risiko», skrev helseministeren på Twitter.

Møter kritikk

Langt fra alle er like entusiastiske.

Kritikere mener dette er for inngripende i et barns liv. Barnet risikerer å få vite om risiko for sykdommer som det ikke finnes behandling for – som for eksempel Alzheimers.

I tillegg overdriver Hancock når han sier at de kan redde mange liv, mener David Curtis, professor ved institutt for genetikk på University College London.

Han kaller Hancocks beskrivelse som «ekstremt villedende».

– Det er vanskelig å se tilfeller der en slik test vil ha avgjørende betydning, hvis du ser bort fra tester for arvelig kreft. Men hvis det er indikasjoner på det, kan de lett utføres for en voksen som kan samtykke i testen, uttaler han til BMJ (British Medical Journal).

Andre har advart mot usikre resultater, liten effekt og fare for mer engstelse enn nytte.

– Uaktuelt i Norge

Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland sier Høyre i Norge skiller seg vesentlig fra de konservative i Storbritannia når det gjelder genteknologi.

– Jeg kommer til å jobbe med hud og hår mot et sånt forslag i Norge. Hvorfor skal man vite hvilke genetiske skavanker man har tidlig i livet? Man vet jo aldri sikkert om man faktisk blir syk. Unntaket er for livsfarlige, arvelige sykdommer. De screener vi allerede for, sier Stensland.

Sveinung Stensland i Høyre

KRITISK TIL BRITISK SØSTERPARTI: Høyre-politiker Sveinung Stensland.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Han mener Storbritannia i stedet burde utvidet screeningprogrammet. I likhet med i Norge tas det en blodprøve av alle nyfødte. Mens Storbritannia tester for ni sykdommer, testes det for over 20 i Norge.

Han frykter hva som kan gjøres med en slik genbank om det kommer i feil hender.

– Resultatet blir at man til slutt vil sitte med full oversikt over genene til alle briter. Det synes jeg er å gå veldig langt. En ting er ressursbruken, men det viktigste er det etiske.

– Er ikke faren at mange tar private gentester i stedet?

– Jo, Jeg har advart mot å sende prøver til utenlandske laboratorier, det være seg Israel, USA eller Kina. Jeg ønsker en endring i barneloven slik at foreldre ikke kan sende prøver av barn helt uregulert, men et generelt forbud mot å sende eget biologisk materiale, er ikke vår politikk. Det vil være ekstremt vanskelig å håndheve. Men helsedirektoratet vil få et oppdrag med å utvide informasjonen til folket. For mange feiltolker svarene de får, sier Stensland.

Statsministerens sønn døde

Storbritannia er ett av landene som ligger fremst i verden når det kommer til genteknologi i helsevesenet.

Tidligere statsminister David Cameron var den som startet det hele med det som ble kalt 100.000 Genomes project. Cameron hadde en personlig interesse i dette etter at sønnen Ivan døde av en sjelden nevrologisk sykdom.

I fjor ble det nye målet for de britiske helsemyndighetene å samle fem millioner genresultater i løpet av de neste fem årene.

SISTE NYTT

Siste nytt