Farvel, EU!

Big Ben skulle ha kimet, men det tok de seg ikke råd til. I stedet skal et gigantisk lysshow kaste røde, hvite og blå striper over regjeringskvartalet i hjertet av London.

Det britiske flagget, Union Jack, skal vaie over Parlament Square og en stor klokke på veggen i Downing Street teller ned til midnatt fredag.

Britene er ute av EU etter 47 år som medlem.

Statsminister Boris Johnson skal holde TV- tale til nasjonen og det blir full fest på plassen utenfor Westminster-palasset etter over tre år med politisk kaos.

Hva er det som egentlig skjer?

1. Det skal bli vanskeligere å flytte til Storbritannia

Mye av grunnen til å gå ut av EU er for å hindre storstilt innvandring av ufaglærte fra østeuropeiske EU-land. I dag kan folk fra EU fritt flytte til Storbritannia for å jobbe eller studere. Dette gjelder også oss nordmenn fordi vi er med i EØS.

Men det blir det en slutt på etter brexit. Men du har litt tid på deg. Reglene skjerpes inn først fra 1. januar neste år.

• Trolig må du kunne vise til at du har en jobb å gå til der du omtrent tjener tilsvarende 300.000 norske kroner.
• En annen måte å få opphold på er at du er lege eller sykepleier, noe som det er stor mangel på i Storbritannia.
• I tillegg blir det nok gitt dispensasjon for sesongarbeidere, som for eksempel bærplukkere.
• Eksepsjonelt flinke personer som matematikere og klassiske pianister vil bli prioritert.
• Et poengsystem kan bli innført slik at de som har størst talent i noe får størst sjanse til å få komme inn i landet.

Britene sier de har en intensjon om at nordmenn ikke skal behandles annerledes enn i dag, men det gjenstår å se.

2. Britene stenges ute fra Brussel

Mens det britiske flagget går til topps i Storbritannia, pakkes det ned i Brussel.

I EU-hovedkvarteret blir bryteren slått av for britiske diplomater for siste gang. De må levere inn nøkkelkortet etter 47 år med politisk og økonomisk samarbeid.

3. Fortsatt politisamarbeid

Britene mister tilgangen til EUs diplomatiske nettverk og delegasjoner verden over. Borte blir og muligheten til å direkte påvirke EUs utenrikspolitikk, som de har vært en viktig pådriver i.

• Politi og sikkerhetssamarbeidet skal derimot fortsette som før. Det gjelder ikke minst samarbeidet for å ta potensielle terrorister.

4. Alt blir nesten som før fram til nyttår

Selv om britene er ute av EU, så vil de fortsette å være en del av EUs indre marked og tollunion i elleve måneder til.

• Meningen er å unngå kø og kaos på grensene og at næringslivet skal få tid til å tilpasse seg en nye regler for handel med varer og tjenester.
• Du skal for eksempel også kunne bruke mobildata i Storbritannia som om du var i Norge.

5. Vansker for britene

Etter overgansfasen blir det og litt praktiske utfordringer for britene.

• Briter som vil bosette seg i andre EU-land må søke eget visum for det etter tre måneder.
• Britene må ha en ekstra forsikring hvis de skal køre bil i EU.
• Mobil-roaming kan blir dyrere for britene i Europa.
• Kjæledyr må ha reise-godkjenning fire måneder før innreise til .

Sentralbanken advarer også om at landets økonomi vil synke med 22 milliarder pund fram til 2022 som følge av brexit.

6. Krangel om fiske og klorvaska kyllinger

Som om ikke de foregående tre og et halvt årene har vært vanskelige, så er brexitdagen starten på nye og tunge forhandlinger med både EU og USA.

Den endelige avtalen med EU skal framforhandles.

Det blir et spørsmål om hvordan handelen skal foregå over grensene, men det er også en rekke andre vanskelige saker som må løses:

• Britiske banker mister retten til å drive i EU-land. For at EU skal åpne opp for at britiske banker skal kunne operere i EU, kan EU komme til å be om markedstilgang i Storbritannia for andre varer eller tjenester.

• Britene vil selv fiske i eget havområde og kan komme til å stenge ute franske, spanske, belgiske, nederlandske og danske fiskere. Men det kan bli lettere sagt enn gjort. Britene eksporterer nemlig 80 prosent av fisken sin til EU-land og importerer 20 prosent fra EU. Fisket i britisk farvann er for eksempel langt mindre verd for EU enn britenes adgang til å selge banktjenester i EU.
• Storbritannia blir ikke lenger del av EUs databeskyttelseslover. Det betyr at firmaer ikke kan sende personopplysninger om noen til Storbritannia. Det kan få store negative konsekvenser for banker og mobiltelefonselskaper.
• Britene vil selv bestemme mest mulig av eget regelverk innen for eksempel kunstig intelligens og teknologi. Men EU advarer om at jo mer britene vil avvike fra EU-regelverket, jo større er sjansen for at de vil innføre toll på britiske varer.
• Krangel om biff og kyllinger. Dersom britene tillater klorvaska kyllinger og hormonbehandlede biffer som del av en handelsavtale med USA, så vil det bety tollmurer på britiske landbruksvarer til EU. EU mener nemlig det vil gå på matvaresikkerheten løs.

Her er brexitavtalen: Slik er den nye brexitavtalen

7. Overgangsfasen kan bli utvidet

Boris Johnson sier han er villig til å gå fra forhandlingsbordet med EU hvis det ikke er noe avtale klart innen året er omme.

Men EUs sjefforhandler Michel Barnier advarer om at tiden kan være for knapp til å få til en avtale

• Utmeldingsavtalen åpner opp for å forlenge overgangsfasen med opptil to år.

Johnson er og ivrig etter å komme i gang med forhandlinger om en handelsavtale med Trump.

Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her