I helgen skal det finnes varige løsninger på gjeldskrisen, og en intens dragkamp om regningen pågår.
Maratonhelgen starter tidlig fredag ettermiddag når finansministrene i eurosonen samles. Håpet er at mye vil være på plass sent fredag, eller i løpet av natten.
Lørdag møtes finansministrene i hele EU, før utenriksministrene møtes på ettermiddagen. Søndag formiddag samles så EUs stats- og regjeringssjefer for å treffe noen av sine viktigste beslutninger noensinne.
Les:
Les også:
Brannmur
Tyskland og Frankrike er som vanlig i førersetet, men president Nicolas Sarkozy advarer om at forhandlingene er fastlåst.
Berlin og Paris sliter med å bli enige om en hvordan «brannmuren», eurosonens redningsfond (EFSF), skal kraftig forsterkes, melder Reuters.
Sarkozy, som midt i innspurten til møtet ble far sent onsdag kveld, vil gjøre EFSF om til en bank med tilgang til penger fra Den europeiske sentralbanken (ECB). Men det blir avvist av både ECB og Tysklands statsminister Angela Merkel.
Les også:
Advarer
Uenigheten fører til økt uro om eurolederne i løpet av helgen vil klare å bli enige om de nødvendige tiltakene for å løse den allerede to år gamle krisen.
Sarkozy har sagt at en varig løsning må på plass, mens Merkel og andre har advart om at gjeldskrisen ikke løses på ett toppmøte.
Det trekkes sammenligninger mellom helgens møter og krisemøtene i mai i fjor, der krisefondet EFSF ble etablert for å redde Hellas, melder AFP. Men EFSF fikk ikke sin fulle kapasitet på 440 milliarder euro før i forrige uke, da Slovakia som siste euroland godkjente en styrking av det.
Forsterkes
Nå skal altså fondet forsterkes kraftig for å fjerne tvil om at eurolandene har evne og vilje til å gjøre det som skal til for å beskytte eurosonen. EFSF må økes i størrelse for å redde Hellas og stanse presset mot Spania og Italia, som sliter med sviktende tillit i finansmarkedene og høye renter.
I tillegg til en styrking av krisefondet må eurolederne bli enige om hvordan gjeldsbyrden til Hellas kan reduseres uten at landet blir ansett å være konkurs. Mye av striden dreier seg om hvor stort bidraget fra grekernes private kreditorer skal være.
Enkelte vil overtale bankene til «frivillig» å godta større tap enn de 21 prosentene man ble enige om i sommer.
Mer til bankene
For å stagge gjeldskrisen må også mange europeiske banker ha mer penger. Det internasjonale pengefondet (IMF) har anslått et behov på opptil 200 milliarder euro. En av de enklere punktene å bli enige om i helgen vil være grønt lys til neste delutbetaling til Hellas på 8 milliarder euro.
Eurolederne skal på møtene også diskutere tettere samarbeid og strengere regler for den økonomiske politikken, samt tiltak for ny økonomisk vekst.
Verdensøkonomien
Fra hele verden rettes blikket mot Brussel og EU-lederne de neste dagene. Frykten er stor for at utilstrekkelige tiltak kan skyve verden ut i en ny økonomisk krise. USAs president Barack Obama har advart EU-lederne, og G20-landene vil ha resultater før de samles i Cannes om to uker.
Det som skiller dette toppmøtet fra de forrige, er at EU-ledernes største frykt er blitt virkelighet, skriver Financial Times. Gjeldskrisen i Hellas påvirker og truer nå verdensøkonomien.