Stoltenberg: – Langt frem i tid til ukrainsk Nato-medlemskap

– Det de nå har vedtatt er at de ikke lenger skal være det de kaller et blokkuavhengig eller alliansefritt land og at de skal sette i gang en reformprosess. De må kvalifisere seg for å kunne søke og de har selv snakket om at det vil ta noen år, sier Jens Stoltenberg til NRK.

Natos generalsekretær er hjemme i Norge for å feire jul, men storpolitikken har ikke tatt juleferie.

I dag vedtok det ukrainske parlamentet med overveldende flertall, 303 mot 8 stemmer, å starte en prosess med sikte på å bli medlem av Nato.

• Les også: Ukraina åpner for NATO-medlemskap

Stoltenberg gjør det klart at Nato ikke kommer til å ta noe initiativ for å starte en prosess for å få Ukraina inn i Nato, men at det nå er ukrainerne som har en jobb å gjøre.

– Det er et land som selv sier at de trenger å gjennomføre store reformer i måten de organiserer forsvaret på, kampen mot korrupsjon og få statsapparatet til å fungere bedre før de kan søke om medlemskap, sier Stoltenberg.

• Les også: USA varsler militærhjelp til Ukraina

Hvor lang tid den prosessen kommer til å ta til ikke Stoltenberg spekulere i, men viser til at ukrainerne selv har snakket om seks år før de er i stand til å søke om medlemskap i Nato.

– Vi får avvente den prosessen og så får vi forholde oss til en søknad når den eventuelt kommer, sier Jens Stoltenberg.

Uavklarte territorielle spørsmål

Tradisjonelt har ikke Nato tatt opp medlemsland som har uavklarte territorielle spørsmål – altså der det er strid med andre land om hvor grensene skal gå.

For eksempel måtte Ungarn og Romania avklare tvisten rundt grensen mellom landene før de kunne bli medlemmer i Nato.

For Ukrainas vedkommende er det territorielle problemer både i forhold til den russisk-okkuperte Krim-halvøya og de separatistkontrollerte områdene i Øst-Ukraina.

• Les også: Separatister vil ha russiske FN-styrker i Øst-Ukraina

Stoltenberg vil likevel ikke slå fast at de territorielle spørsmålene kan komme til å hindre et ukrainsk Nato-medlemskap om de ikke er løst innen Ukraina søker.

– Jeg vil være forsiktig med å spekulere nå i enkeltheter om hva som skal til fordi det ifølge ukrainerne selv ligger noen år frem i tid og da får vi håndtere det hvis vi kommer i den situasjonen, sier Stolteberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Fiendtlig handling, sier Russland

Etter at vedtaket i det ukrainske parlamentet i dag ble kjent i Russland, har det kommet sterke reaksjoner.

Russlands utsending til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sier til det nyhetsbyrået Interfax at avgjørelsen vil gjøre forholdet mellom de to landene enda vanskeligere:

– Dette er en fiendtlig handling mot oss. Dette politiske steget vil bare føre til flere plager i forholdet vårt og gjøre det mer akutt, sier Andrej Kelin.

Moskva har satt Kievs fortsatte uavhengighet som en forutsetning for å bidra til å få en slutt på det prorussiske opprøret i Øst-Ukraina.

President Vladimir Putins syn på NATO som den største trusselen mot det moderne Russland, har blitt ytterligere forsterket av den dramatiske tilspissingen mellom Vest-Europa og Russland i år over Ukraina, skriver nyhetsbyrået AFP.

– En NATO-søknad vil gjøre Ukraina til en potensiell militær motstander for Russland, skrev Russlands statsminister Dmitrij Medvedev på Facebook mandag.

Stoltenberg vil ikke svare på om vedtaket i den ukrainske nasjonalforsamlingen forverrer forholdet til Russland. I stedet sier han at det er ukrainerne selv som må bestemme sin tilknytning.

– Det som er et veldig viktig grunnleggende prinsipp er at alle land, selv suverent avgjør hva slags type sikkerhetsallianse de ønsker å være medlemmer av. Det kan ingen utenforstående nekte dem, og derfor kan ikke andre land forsøke å hindre Ukraina å sette i gang den prosessen de nå har gjort, sier Stoltenberg med klar adresse til Russland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Alle for én og én for alle»

Dersom Ukraina blir tatt opp i Nato innebærer det at også norske soldater kan bli sendt til Øst-Ukraina eller Krim-halvøya kjempe.

Innen Nato kan ta opp Ukraina som medlemsland må derfor innbyggerne i land som Norge, Danmark, Frankrike og USA ha en diskusjon om de er villige til å sende sine døtre og sønner i krig i Øst-Ukraina dersom det blir nødvendig.

Generalsekretær Stoltenberg sier at dette er spørsmål som må avklares.

– Det er nettopp den typen spørsmål vi må besvare på en ordentlig måte hvis de gang søker, sier han.

For Natos generalsekretær er det ingen tvil om hva Nato-medlemskap i bunn og grunn innebærer.

– Forsvarsalliansen Nato bygger på det grunnleggende prinsippet at det er «alle for én og én for alle». Derfor er det en veldig alvorlig sak når vi tar opp nye medlemmer, sier Jens Stoltenberg.

• Les også: NATO med hjelpepakke til Ukraina