Stoltenberg besøker norske soldater på Kreta

Statsminister Jens Stoltenberg satt seg seg i dag på flyet til Kreta for å besøke de norske soldatene som deltar i bombetoktene mot Gaddafis mål i Libya.

Jens Stoltenberg på vei til Kreta

Jens Stoltenberg fløy i dag til Kreta for å besøke norske jagerflygere. Her sammen med generalmajor Morten Haga Lunde fra Forsvarets operative hovedkvarter.

Foto: Siri Gjørtz / NRK
Hallgeir Langeland

SVs Hallgeir Langeland mener FN-mandatet er brutt.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Om bord i flyet forteller Stoltenberg at formålet med reisen er å vise de norske F-16-flygerne som er stasjonert ved Souda Air Base på Kreta at de har norske myndigheter i ryggen.

– Jeg drar ned for å gi vår anerkjennelse til det veldig viktige oppdraget de utfører. De beskytter sivile liv i Libya og de følger opp et FN-vedtak. Norge er alltid vært opptatt av å følge opp FNs politikk på denne type områder, sier Stoltenberg til NRK.

Krever umiddelbar tilbaketrekking

Stoltenberg sier formålet med turen også er å vise at Regjeringen og Stortinget står samlet bak avgjørelsen om den norske deltakelsen i Libya-konflikten.

– Det har jeg veldig tro på at Forsvaret og mannskapene setter pris på, og det er politisk viktig at vi viser den brede støtten de har i Norge, sier Stoltenberg.

Men innad i regjeringspartiet SV mener enkelte at FN-mandatet er brutt og at Norge nå må trekke seg ut av krigen umiddelbart.

– Jeg har vært mot bombekrigen hele tida, og det blir klarere og klarere at utviklingen av krigen er i strid med mandatet om å beskytte sivile, sier Hallgeir Langeland til Klassekampen lørdag.

– Jeg aksepterer at han mener det, men et enstemmig Storting og regjeringen har sagt at de skal være der, fordi det er å følge opp et FN-vedtak som handler om å beskytte sivile liv i Libya, sier Jens Stoltenberg til NRK.

Han innrømmet at slike avgjørelser alltid vil være vanskelige og omstridte.

– Det er ikke slik at det finnes en militær løsning på konflikten i Libya. Det må forhandlinger og en politisk løsning til, men det var nødvendig å bruke militære maktmidler for å hindre at Gaddafi gjennomførte overgrep og vant med sin politikk fullt og helt i Libya, sier Stoltenberg.

Mindre omfattende bidrag

Om fire uker er det opprinnelige norske bidraget over, men Stoltenberg vil ikke si hvordan Norge vil stille seg til en eventuell forlenget tilstedeværelse.

– Vi støtter jo FN-resolusjonen og mener det er viktig at verdenssamfunnet følger opp FNs vedtak. Men vi vil komme tilbake til innretningen på det norske bidraget.

Forsvarsminister Grete Faremo har tidligere uttalt at det norske bidraget vil bli mindre omfattende dersom Nato viderefører operasjonene i Libya etter 24. juni.

Det norske engasjementet i Libya var i begynnelsen av mai beregnet til å koste 261 millioner kroner

– Ikke nok åpenhet

Amnesty kritiserte fredag det norske forsvaret for å være for tilbakeholdne i informasjonen rundt operasjoenene i Libya.

– Jeg mener det er et demokratisk problem fordi det forhindrer debatt. Jeg mener også det er et problem for aksjonen i seg selv fordi det insinuerer at det foregår noe som ikke tåler dagens lys, sier generalsekretær John Peder Egenæs til NRK.

Stoltenberg bedyrer at han har et ønske om mest mulig åpenhet, men at Forsvarets sikkerhetsvurderinger er tungtveiende.

Vi offentliggjør jo hvor mange tokt og hvor mange bomber som er sluppet, og vi har også redegjort for hva slags type mål som er angrepet.

– Jeg er opptatt av mest mulig åpenhet, men må respektere at det også handler om sikkerhet. Derfor skal vi ha en løpende dialog med Forsvaret om hvordan vi kan ha mest mulig åpenhet, sier Stoltenberg.

Holder tett om bombemål

De seks norske jagerflyene reiste til Kreta 21. mars, og har siden da deltatt i en rekke tokt mot Gaddafi-regimets installasjoner. De norske jagerflygerne er så ettertraktet og effektive at de har vært på oppdrag i over 20 timer i døgnet.

Forsvaret har til nå ikke villet gi NRK tilgang til informasjon om hvilke områder og type bombemål i Libya norske soldater har angrepet, slik danskene har for praksis å gi ut.

I dag har NRK derimot fått tilgang til en mer detaljert oversikt over de totalt 335 bombemålene norske fly har rammet.

Norske bombemål i Libya

36 stridsvogner

11 %

7 jagerflyhangarer

2 %

21 bilartillerier

6 %

128 ammunisjonslagre

38 %

1 scudmissil

 

78 sambandsmaster og kommandokontroller

38 %

9 landlinje kommunikasjon

3 %

16 pansrede personellkjøretøy

 

10 luftvernsinnstallasjoner

3 %

21 Andre typer militære kjøretøy

6 %

8 lagre for militære kjøretøy (parkeringsplasser)

 

Totalt: 335 mål

 

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt