Stoltenberg: – Moskva tror demokratier er late, vi skal bevise det motsatte

– Moskva tror at demokratier er late. Vi skal bevise det motsatte og at vi kommer til å ha en langvarig forpliktelse ved å stå ved Ukraina, sa Stoltenberg.

Han sa også medlemmene hadde en god diskusjon, og at han er sikker på at landene vil komme til en konsensus under Vilnius-møtet i juli.

– Ingen vet når krigen ender, men vi må vite at når krigen slutter, at vi har et rammeverk på plass som forhindrer at Russland angriper igjen, sa Stoltenberg.

USAs utenriksminister Anthony Blinken sa også etter det uformelle møtet at de vil fortsette prosessen med å inkludere nye medlemmer.

– Basert på dagens samtaler, kan man forvente at vi vil legge frem en robust støttepakke til Ukraina. Alle her står ved forpliktelsen fra Bucuresti, sa Blinken og viste til da det ble åpnet for Nato-medlemskap til Ukraina i 2008.

Blinken sa også at USA skal etablere et kontor i Tromsø. Utenriksministeren annonserte at USA sender diplomat til Tromsø.

– Vi deler visjonen om at Arktis fortsatt skal være preget av stabilitet og fredelig samarbeid, står det i en pressemelding fra den amerikanske ambassaden.

Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, ønsker amerikanerne velkommen tilbake til Tromsø, skriver han i en pressemelding.

– Etableringen av en amerikansk representasjon i Tromsø reflekterer at vi er tilbake til en tid med økt geopolitisk spenning i nord. Gitt denne realiteten er det betryggende for alle oss som bor i nord at vår viktigste allierte tar situasjonen på alvor og etablerer et kontor i den arktiske hovedstaden, sier Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt kalte beslutningen viktig.

– Det handler om økt engasjement fra USA og at vi kan jobbe enda tettere sammen, sa hun.

– Ukrainas fremtid er i Nato

24 utenriksministre fra de til sammen 31 Nato-landene og Sverige har i dag møttes i Oslo for en siste samling før det viktige toppmøtet i Vilnius i juli.

Det ligger flere store spørsmål på Nato-sjefens bord for tiden:

• Ukrainas ønske om Nato-medlemskap – og hvilke forsikringer og garantier landet kan få før de eventuelt blir medlem av forsvarsalliansen.
• Sveriges Nato-søknad, som i over ett år er blitt blokkert av Tyrkia.

Spørsmålet er når Ukraina får komme inn i Nato.

Ukrainske myndigheter sendte en søknad om Nato-medlemskap i fjor høst.

– Moskva skal ikke ha vetorett mot Nato-utvidelse. Alle Nato-medlemmer er enige om at døren er åpen for nye medlemmer, sa Stoltenberg på vei inn i møtet torsdag morgen.

På Natos toppmøte i Bucuresti i 2008 ble det åpnet for at Ukraina kunne bli med i Nato, men det ble ikke gjennomført.

Skal hamre ut uenigheter

Karsten Friis er seniorforsker ved NUPI. Han mener at et av målene med dette uformelle møtet har vært å hamre ut uenigheter de ulike landene har om Ukrainas vei til Nato-medlemskap.

Flere land mener at så lenge Ukraina ikke er i Nato, så kan russerne angripe igjen og igjen, sier Friis. Det er et av argumentene for å få landet inn i alliansen.

Samtidig vil land som Tyskland og USA avvente med å gi en konkret dato for medlemskapet.

– De kan love dem mange praktiske ting, men de vil ikke koble det til konkrete datoer. De vil ikke love noe de ikke kan holde, sier Friis.