Jens Stoltenberg: – Vi kan ikke unngå Russland

Den amerikanske tenketanken German Marshall Fund hadde invitert Stoltenberg, som brukte mye tid på å snakke om Russland.

– Russland forsøker å ødelegge det partnerskapet vi har bygget opp, sa han

– Jeg er den første generalsekretær fra et land som grenser mot Russland, og jeg husker hvor stengt det var da jeg besøkte landet første gangen. De har hatt mye glede av mer åpne grenser, sa han.

– Kan ikke overse Russland

Men Russland er ikke bare ved Norges grense, men er også NATOs største nabo:

– Vi kan ikke overse Russland, sa Stoltenberg.

– Men bare et sterk NATO kan ha et konstruktivt samarbeid med Russland. Det andre alternativet er basert på likeverdig forhold og ikke basert på mistenkeliggjøring, sa han.

LES OGSÅ: – Krevende for Stoltenberg

NATO har økt tilstedeværelsen langs grensen i øst etter Russlands annektering av Krim. Det er nå fem ganger så mange jetfly på vingene som tidligere, og krigsskip patruljerer i Svartehavet og Østersjøen.

Også skip som har antimissilforsvar om bord. Og i samtaler med Polens president for et par uker siden ønsker de også hurtigreagerende styrker velkommen:

– Det vil være avgjørende for vår troverdighet, sa han.

– Vi må få våre medlemmer i øst til å føle seg like trygge som jeg gjorde i Norge.

Vil ikke rådgi Sverige.

Etter talen fikk Stoltenberg flere spørsmål om Sverige burde bli med i NATO.

– Jeg tror det ville være veldig uklokt av meg å gi råd til Sverige. Spesielt fordi jeg kommer fra Norge, sa han og vakte latter.

– Men NATO har et godt samarbeid med Sverige som partnerland. Skulle jeg gi slike råd måtte jeg i stedet starte rådgivningsselskap enn å være generalsekretær for NATO. Men vi har åpen dør politikk, sa han.

En av de først landene Stoltenberg besøkte som generalsekretær var Tyrkia. Landet har to ganger brukt artikkel 4 for å kalle sammen til hastemøte i NATO. Selv om landet har den nest største hæren i NATO har det bedt om hjelp.

– I møte med statsministeren og presidenten understreket de at artikkel fem om kollektivt forsvar også må gjelde dem. Vi har satt ut antimissilforvar ved grensen. Noe mer har de ikke bedt om fra NATO ennå. Men vi mener at også den ustabile situasjonen i sør gjør det mer aktuelt å få på plass hurtigreagerende styrker, sa Stoltenberg.

Budsjett, Libya og Afghanistan

Men NATOs største hodepine er at mange har kuttet i budsjettene.

– Finansministre er viktige å snakke med, for de er viktige personer, sa Stoltenberg.

– Men statsministre er enda viktigere. Jeg kommer til å ligge på dem og kreve at de følger opp hva de har lovet. Vi har sett noen land som øker budsjettene nå, som Romania og Polen. Så flere har prioritert forsvar nå som sikkerhetssituasjonen. Jeg er optimistisk, sa han.

LES OGSÅ: Stoltenberg: – Nato kan sende bakkestyrker til Tyrkia

LES OGSÅ: – Eit sterkt Nato det viktigaste

Men NATO-landene avslutter snart den dyreste operasjonen av dem alle, i Afghanistan. Også der mener Stoltenberg at det er grunn til å være optimist.

– Afghanistan er klar til å overta ansvaret når vi overlater det til dem mot slutten av dette året. Det gir folk mer mulighet til bedre fremtid. Afghanistan er ikke et perfekt samfunn og det vil være utrygt og fortsatt kamper når vi drar, men sammenlignet med i 2001–02 så er det tryggere, sa Stoltenberg.

Han viste til at Afghanistan har hatt en økonomisk og sosial utvikling der blant annet jenter kan gå på skole igjen.

– NATO starter nå på en ny operasjon for å trene, rådgi og assistere de afghanske sikkerhetsstyrkene. Men det vil være deres ansvar, sa Stoltenberg.

Og Libya ble brukt som et eksempel på hvor ille det kan gå hvis man ikke følger opp en operasjon på bakken.

– Det var uklart hvem som var ansvarlig for å følge opp Libya. Vi må lære av dette både innad i NATO og andre organisasjoner, som FN, sa han.