Hopp til innhold

Overrasket over å bli spurt om to nye år

Jens Stoltenberg får enda to nye år som NATO-sjef. Etter den siste forlengelsen blir han den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO.

Jens Stoltenberg

Jens Stoltenberg tror evnen til å lage kompromisser er noe av grunnen til at medlemslandene vil at han skal styre organisasjonen i noen år til.

Foto: David W Cerny / Reuters

Jens Stoltenberg ble utnevnt til NATO-sjef i 2014. Han var valgt for fire år, men perioden ble raskt forlenget med to år. Den tidligere norske statsministeren skulle være forsvarsalliansens generalsekretær frem til 2020.

I dag vedtok Natos råd å plusse på sjefsperioden med enda to år, til 2022.

– Det var medlemslandene som tok initiativet og ønsket at jeg skulle fortsette, sier Jens Stoltenberg til NRK og medgir at han ble en smule overrasket.

– Ja, jeg ble overrasket. Det har vært en slags regel om at ingen generalsekretær skal sitte i mer enn fem år. Nå blir det åtte år. Det tar jeg som en tillitserklæring, sier Stoltenberg.

Laster Twitter-innhold

Sjefen for kompromissene

Han mener evnen til å være kompromissmaker er en av årsakene til at han er ønsket på sjefskontoret i Brussel et par år til.

– Jeg tror en av de viktige egenskapene jeg har, er evnen til å skape kompromisser. Få forskjellige land til å jobbe sammen. Spesielt i tider som er urolige, og hvor mange internasjonale organisasjoner er under press, er det viktig at vi har sterke internasjonale organisasjoner som Nato.

– Jeg tenker at forlengelsen er et uttrykk for dette: at vi trenger stabilitet i en urolig tid, og at det er derfor medlemslandene har fraveket regelen om maksimalt fem år, sier Stoltenberg.

USA ville ha Stoltenberg

NTB skriver at den amerikanske delegasjonen skal ha vært en viktig pådriver for at Stoltenberg fortsatt skal være Nato-sjef.

Da han ble utnevnt, var USAs president Barack Obama sammen med Tysklands forbundskansler Angela Merkel hovedarkitektene bak valget. Merkel sitter fortsatt i kanslerstolen, mens Donald Trump har inntatt presidentkontoret i Det hvite hus.

Trump har lagt seg ut med flere av medlemslandene og deres ledere, men snakker fortsatt varmt om Stoltenberg.

Dette til tross for at presidenten ikke har vist seg som noen stor tilhenger av den nordatlantiske forsvarsalliansen.

– Jeg har et godt arbeidsforhold til ham, sier Jens Stoltenberg om Donald Trump.

– Han er en annerledes politiker enn mange andre politikere, men han er tydelig på at han støtter Nato. Samtidig ber han om at de andre Nato-landene bærer en større del av byrden, sier generalsekretæren.

Tirsdag til uken blir det et nytt møte med den amerikanske presidenten, i forbindelse med at Natos 70-årsdag skal markeres i Washington. Dagen etter er Stoltenberg invitert til å tale til den amerikanske Kongressen.

Nato-ledere samlet i juli 2018

- Jeg har et godt arbeidsforhold til Donald Trump, sier Jens Stoltenberg om USAs president, som ikke har fullt så godt forhold til mange av de andre lederne i Natos medlemsland.

Foto: Markus Schreiber / AP

Nest lengst i sjefsstolen

Når Jens Stoltenberg en gang i 2022 er ferdig som Nato-sjef, blir han den nest lengstsittende generalsekretæren i forsvarsalliansens 70-årige historie.

Nederlenderen Joseph Luns er foran ham i køen, med 12 år og 268 dager i sjefsstolen.

Som ung AUF-er var Stoltenberg imot organisasjonen han nå leder, noe som fremdeles blir trukket frem som et visst paradoks.

– Som ung AUF-leder drømte ingen om at jeg skulle ende opp i Nato. Jeg vokste opp i en tid hvor det var avspenning og nedrustning, i etterkant av den kalde krigen. Dessverre lever vi nå i en tid hvor vi ikke kan ruste ned, men hvor vi heller må investere mer i forsvar. Det er min oppgave til å bidra til at det skjer, og det viktigste, å trygge freden.

– Dessuten, det er ikke så forskjellig. I min tid som AUF-leder var jeg med på å endre AUFs standpunkt fra å være MOT Nato til å være FOR Nato. Slik går det en lang linje fra dette vedtaket i 1987 og til at jeg er her, sier Stoltenberg og ler.

Han er klar på at de kommende årene ikke blir noe mindre krevende enn de foregående.

– Det mest krevende blir å håndtere usikkerheten. Det er ekstremt vanskelig å spå hva som blir den nye krisen, den nye trusselen. Vi må være forberedt på det uforberedte, klare å håndtere overraskelser og det vi ikke greier å forutse, sier Stoltenberg.

SISTE NYTT

Siste nytt