Hopp til innhold

Stevner Danmark for diskriminering

Danmarks «gettolover» har fått internasjonale juseksperter til å reagere. Nå stevnes Danmark for diskriminering og brudd på fundamentale rettigheter.

Danmark

Danmark blir bedt av jurister internasjonalt om å stryke begrepene «getto» og «ikke-vestlig-bakgrunn». Advokater mener det er diskriminerende å sortere mennesker under slike kategorier og innføre egne lover for dem.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

– Vi ble oppmerksomme på den såkalte «gettopakken» med nye lover i Danmark sommeren 2018. Da saken nådde de internasjonale overskriftene.

Det forteller Susheela Math i London til NRK.

Hun er rådgivende advokat ved The Open Society Justice Initiative. De jobber for å fremme rettferdige og demokratiske prosesser internasjonalt.

Den globale organisasjonen har kontorer over hele verden. Nå har Danmark tiltrukket seg deres oppmerksomhet. De danske «gettolovene» får juristene til å steile.

De mener Danmark setter diskriminering i system.

«Gettopakken» bryter også FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, påpeker Math:

– Vi mener at dette er det mest ekstreme eksemplet på diskriminering i Europa nå. Ved at det er stikk i strid med loven.

Den internasjonale advokatklyngen vil derfor stanse «gettolovene» i Danmark. Stoppe utkastelser av familier. Stanse nedrivingen av deres hjem landet rundt.

Sammen med det danske advokatfirmaet Homann, Jacobsen og Khawaja og beboerorganisasjonen Almen Modstand har de studert saken.

Denne uken saksøkte beboere Danmark for diskriminering og brudd på fundamentale rettigheter. I ryggen har de nå både danske og internasjonale juseksperter.

Christiansborg

Det er et bredt politisk flertall bak «gettopakken» i Danmark, til tross for internasjonal kritikk.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Kastes ut etter 30 år

– Jeg har bodd her i over 30 år med min familie. Plutselig kommer det noen og sier at vi skal selge hjemmet ditt og du skal kastes ut?

Mohammed Aslam er rystet. Han viser DR rundt i Mjølnerparken sentralt i København.

Hver femte danske bor i en allmenn bolig slik som Aslam. I over 100 år har dette unike danske boligsystemet sørget for at alle har tilgang på en god og rimelig bolig, uavhengig av livssituasjon eller økonomi.

Men bygården til Aslam på Nørrebro står på landets «gettoliste».

Danmark har operert med en «gettoliste» siden 2010, men i 2018 ble disse boligområdene også omfattet av helt egne lover.

Selger til private investorer

Myndighetene legger nå føringer på hvem som kan bo hvor i allmenne boliger.

Formålet er å få flere i arbeid og utdannelse, og å få bukt med kriminalitet.

Kravet som fører til at familier må flytte og boliger skal rives, er at antallet allmenne familieboliger må reduseres til maks 40 prosent innen 2030.

Mjølnerparkens boligforening ser ingen annen utvei enn å si opp familier og selge til private investorer, for å ikke havne på kant med «gettoloven».

– Dermed vil det bli færre billige boliger i København, sier Mohammed Aslam.

Han går nå rettens vei sammen med et knippe andre familier for å få bli.

Aarhus demonstrasjon

Beboere over hele Danmark har demonstrert mot de nye lovene siden 2018. Her under en demonstrasjon i Aarhus i mai i fjor.

Foto: Mahmoud Halimah

Ber Danmark stryke «getto» og «ikke-vestlig-bakgrunn»

Advokat Susheela Math mener beboerne har en sterk sak som kan skape presedens. Det er totalt ni husstander bak søksmålet.

Vinner de frem, kan den endelige dommen stanse utkastelser av familier landet rundt, tror hun.

Det er to ting Math er spesielt opptatt av:

  • Opprettelsen av begrepene «getto» og «ikke-vestlig bakgrunn».
  • De egne lovene som rammer mennesker knyttet til begrepene.

Det er kun områder der over 50 prosent av beboerne har såkalt «ikke-vestlig bakgrunn», som kan havne på «gettolisten».

Områder med de samme sosiale og økonomiske problemene er ikke aktuelle dersom det primært bor hvite dansker der, forklarer hun.

– Det som er viktig å forstå i denne saken er at Danmark altså skiller enkelte boligområder fra andre med de samme sosiale og økonomiske faktorene. Eksplisitt på bakgrunn av at beboerne er av det Danmark kaller «ikke-vestlig bakgrunn», sier Math.

Susheela Math

Susheela Math er rådgivende advokat ved The Open Society Justice Initiative i London. Det er en juridisk avdeling i stiftelsen The Open Society Foundations, som har kontorer i byer som Abuja, Berlin, Mexico City, New York, Santo Domingo, Haag og Washington, D.C.

Foto: Open Society Justice Initiative

– Kunstig klassifisering opprettet av staten

Å kalle barn og unge født og oppvokst i Danmark for mennesker med «ikke-vestlig bakgrunn» er en farlig vei å gå, mener Math.

Hun mener den danske staten stigmatiserer folk. At de sender et signal som kan føre til en økt følelse av utenforskap.

– Begrepet «ikke-vestlig bakgrunn» er faktisk en kunstig klassifisering opprettet av staten, sier Math.

Hun peker på at «vestlig» kan inkludere Australia og New Zealand hvor majoriteten av befolkningen er hvit, selv om landene ikke tilhører den vestlige halvkule. Mens «ikke-vestlig» altså inkluderer etterkommere av innvandrere. Mennesker født og oppvokst i Danmark.

Beboerne har selv engasjert seg under fanen Almen Motstand.

De mener myndighetenes kamp mot «gettoer» og «parallellsamfunn» er feilslått innvandringspolitikk. Drivkraften bak er et ønske om økt privatisering av det danske boligmarkedet, sier de.

Almen Modstand

Beboere over hele Danmark samlet seg under fanen Almen Motstand etter at lovene i «parallellsamfunnspakken» ble kjent i 2018. De mener lovene er et angrep på Danmarks allmenne boligsektor, og at de er drevet frem av et ønske om en økt privatisering av boligmarkedet i Danmark.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Ny regjering endrer ikke planene

Det er Transport-, Bygnings- og Boligdepartementet som årlig oppdaterer og publiserer «gettolisten».

– Målsettingen er å vise med ordene man bruker at her har vi et område som er rammet av problemer. Det er ikke et normalt område som har normale problemer, det er et helt spesielt område som har noen helt spesielle og spesielt store problemer, forklarte daværende boligminister Ole Birk Olesen fra Liberal Alliance til NRK i fjor.

For ett år siden stemte Danmark frem en ny regjering.

Da det danske arbeiderpartiets leder Mette Frederiksen ble landets nye statsminister, utnevnte hun Kaare Dybvad Bek (S) til boligminister. Han sier til DR at det er bred støtte bak lovgivningen.

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kalte gettoloven i november for diskriminerende.

Nå er Danmark stevnet.

Kaare Dybvad Bek

Boligminister Kaare Dybvad Bek (S).

Foto: Claus Bech / Claus Bech

Det endrer ikke regjeringens holdning til loven og utviklingsplanene. Det opplyser Kaare Dybvad Bek i en e-post til NRK.

– Regjeringens overordnede ambisjon med lovgivningen er å sikre blandede boligområder, hvor man møter hverandre på tvers av sosiale og etniske skiller, og hvor de barna som vokser opp i Mjølnerparken, får de samme mulighetene som alle andre barn i København, skriver boligminister Kaare Dybvad Bek.

På spørsmål om søksmålet overrasker ham, svarer Kaare Dybvad Bek til NRK:

– Det er 12 beboere ut av de om lag 1700 beboerne i Mjølnerparken, som har valgt å gå til sak mot en plan som er vedtatt av et stort flertall i Folketinget, kommunen og blant beboernes representanter. De 12 beboerne er naturligvis i deres gode rett til å føre de rettssaker som de mener er nødvendige. Dette kan kun være en styrke for folkestyret, skriver Kaare Dybvad Bek.

SISTE NYTT

Siste nytt