Sterke reaksjoner på livstidsdom mot aktivist i India

Amnesty International har protestert og hevder at domsavsigelsen ikke var i overensstemmelse med internasjonale standarder for rettferdige rettssaker. En rekke indiske aktivister, jurister og journalister har kritisert dommen.

Livsvarig fengsel

Den 58 år gamle legen Binayak Sen har viet hele sitt medisinsk liv til de fattige på landsbygda i delstaten Chhattisgarh.

I den samme delstaten står den maoistiske Naxalitt-geriljaen sterkt. Myndighetene har satt alt inn på å bekjempe naxalittene, som statsminister Manmohan Singh har kalt den største trusselen mot det indiske demokratiet.

Dr. Sen har kritisert metodene myndighetene har brukt mot opprørerene og påpekt at brutaliteten mot maoistsoldatene ikke bedrer - men forverrer - situasjonen for de fattige innbyggerne i jungelen i Chhattisgarh.

Julaften ble han dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i oppvigleri. Rent konkret skal han ha formidlet brev fra en innsatt Naxalitt-leder til maoist-kontakter utenfor murene.

I virkeligheten, hevder Dr. Sens tilhengere, bringes han på denne måten til taushet som «takk» for sin kritikk av myndighetene.

Tvilsom bevisføring

Påtalemyndigheten har i det alt vesentlige basert sin sak på utsagn fra Anil Kumas Singh, som ble øyenvitne til en arrestasjon i mai 2007.

Under ransaking av arrestanten, Piyush Guha, skal Guha ha svart at de brevene han var i besittelse av, hadde han fått av Dr. Sen. Dette var brev, skrevet av Naxalitt-lederen Narayan Sanyal i fengsel og Dr. Sen skal ha fungert som kurér.

Dr. Sens forsvarer hevdet at hva en tilfeldig forbipasserende angivelig hører ikke kan legges frem som bevis i en indisk rett. Da svarte dommeren at i henhold til loven for bevisføring av 1882, så ville han tillate det.

Storavisen Times of India skriver på lederplass at dommen mot Binayak Sen «uten tvil er det mest skandaløse overgrepet, basert på rester fra kolonitiden, som er begått i det selvstendige India». Den britiske kolonimakten trakk seg ut av sub-kontinentet i 1947.

Visitter i fengsel

Menneskerettighetsaktivist Binayak Sen har besøkt Naxalitt-lederen Narayan Sanyal i fengsel en rekke ganger. Det bestrider ingen. Det er under disse besøkene han angivelig skal ha mottatt de omtalte brevene.

Politiets problem er at fengselsmyndighetene insisterer på at alle besøkene har vært reglementerte, hvilket medfører tilstedeværelse og overvåking. Overlevering av brev har derfor ikke vært mulig, ifølge fengselet. Times of India skriver videre at om så hadde vært, at Dr. Sen virkelig har tatt med brev, så kan ikke seksjon 124A i straffeloven anvendes.

I 1962 ble det slått fast at dersom man fungerer som budbringer så må det bevises at vedkommende har vært noe mer. Postmannen - for å bruke det uttrykket - må selv ha hatt til hensikt å bidra til vold og opprør. Å overlevere - selv et illegalt - brev er i en viss grad beskyttet av ytringsfriheten.

Og ingen har verken hevdet eller anklaget Dr. Sen for å ha hatt til hensikt å oppfordre til vold. Derfor er, ifølge Times of India - og mange andre - straffen grunnlovsstridig.

Støtte

Dr. Sen sa opp en lovende forskerstilling i New Delhi og flyttet ut i skogen.

Han har fått en rekke internasjonale priser for sitt forebyggende helsearbeid blant de fattige. Det er hevet over tvil at han har vært kritisk til myndighetenes politikk på landsbygda i allminnelighet og i Naxalitt-spørsmålet i særdeleshet.

En sympatisør skriver i avisen at Dr. Sen aldri har avfyrt et skudd og at han sannsynligvis ikke vet hvordan. Han skriver at den fengslede menneskerettighetsaktivisten er en tilhenger av Mahatma Gandhis ikke-voldsfilosofi og at han har kritisert naxalittene for deres voldsanvendelse og sagt at det er en «feilslått og ikke-bærekraftig bevegelse».

Pinlig

I løpet av de nesten tre årene som er gått siden han ble arrestert, har Binayak Sen mottatt en rekke internasjonale støtteerklæringer, blant annet fra 22 tidligere Nobelpris-vinnere.

Mange indiske kommentatorer har i jula skrevet at de kunne klart seg uten denne internasjonale ydmykelsen.

The Asian Age skriver på lederplass: «Det må være en parodi på en hver form for sivilisert jus at Dr. Binayak Sen, som har brukt tre tiår på å skaffe de fattige stammefolkene i Chhattisgarh et helsetilbud, skulle bli sendt i fengsel i det hele tatt, for ikke å snakke om for resten av livet på grunn av oppvigleri. I samfunn som respekterer hengivenhet og tjenestevilje så får folk som Dr. Sen de høyeste utmerkelser samfunnet kan tilby; i stedet for å bli hundset av smålige forvaltere av juridiske formaliteter, som åpenbart aldri har hørt om det verdigrunnlag lovverket og rettsstaten bygger på».