– Mitt største offer å stemme ja til fredsavtalen

– Jeg tror det er nødvending å stemme ja for å få slutt på krigen. Det er det jeg kan gjøre for andre. Jeg har ofret mye i denne krigen og nå er mitt største offer å ha tro på at krigen kan ende, sier Jineth Bedoya, som er en av Colombias mest kjente journalister.

Hun har dekket krigen i landet i en årrekke, og er nominert til Nobels fredspris for sin innsats for ofrene.

Søndag er det en skjebnedag for Colombia når landets befolkning skal stemme ja eller nei til fredsavtalen mellom Farc-geriljaen og regjeringa.

Det var et historisk øyeblikk da president Juan Manuel Santos og Farc-leder TImoschenko underskrev fredsavtalen som betyr at Farc skal legge ned våpnene og bli et politisk parti.

– Har ikke rett til å spre smerten til andre

– 25. mai 2000 ble jeg kidnappet, torturert og voldatt da jeg skulle lage en reportasje. Takket være Gud, overlevde jeg, sier Bedoya til NRK.

Hun ble bortført av paramilitære grupper med sterke bånd til det colombianske militæret. Hun ble også tatt som gissel av Farc-geriljaen. Fangenskapet hos de paramilitære endret livet hennes.

– Jeg hadde to valg: Å forlate landet eller ta livet av meg. Jeg bestemte meg for å bli i Colombia og være journalist.

Bedoya er truet på livet og har livvakter døgnet rundt. Vi får bare filme henne på jobben. Det er farlig å være frittalende om overgrepene og krigen. Nå håper hun fredsavtalen betyr slutt på lidelsene.

Hun sier hun stemmer ja for fremtiden til sine nevøer og neste generasjoner.

– Jeg forstod at smerten jeg bærer på, er min. Jeg har ikke rett til å spre sinnet og smerten rundt meg. Det er mitt problem, og det er derfor det er nødvendig å stemme ja for å på slutt på krigen, sier Bedoya.

– Volden kommer aldri til å ta slutt

Avtalen ble formelt undertegnet sist uke, og frontene i folket har vært steile mellom ja- og nei-kampanjene.

– Jeg stemmer nei, på grunn av straffefrihet og ofrene for konflikten. Jeg stemmer nei, fordi jeg ikke er enig i at de krimielle skal komme i regjering, sier advokat Catherine Garcia.

I nei-leiren er holdningen til fredsavtalen krystallklar. De er advokater og ser på avtalen som en provokasjon. De ser på Farc som voldelige.

– Volden kommer aldri til å ta slutt, og jeg stoler verken på dem eller president Santos.

«Stem ja, så vi kan legge krigen bak oss», synger en gjeng studenter på et ja-arrangement midt i den gamle bydelen Candelaria i Bogota.

Hvite flagg vaier i vinden og budskapet er klart:

– Jeg stemmer ja, fordi jeg mener at vi har en mulighet til å få en slutt på 52 år med krig, sier Diana Ruiz som er en av studentene NRK møter.

Hun legger til at freden ikke skapes over natta, men at en fredsavtale vil bety færre drap og mindre lidelser for befolkningen. Diana tror det fører til konfrontasjon om ideer istedenfor med kuler.

Steile fronter

Ja-kampanjen er svært synlig og hørbart tilstede i sentrum av hovedstaden rett før folkeavstemninga, men det er et splittet folk som skal stemme over avtalen. Frontene er steile.

Torsdag kveld samlet nei-folk i hovedstaden seg til det avsluttende arrangement før den historiske folkeavstemninga. Mange bar levende lys. Flere hadde nei-plakater på magen.

– Jeg er helt uenig i det president Santos gjør med landet vårt. Det er utrolig at de lagde et slikt show i Cartagena da avtalen ble underskrevet, hvor en kriminell som Farc-leder Timoschenko ble mottatt med applaus, sier Jorge opprørt.

Han legger til at det ikke er en intern konflikt i Colombia, regjeringa sier. Det som er realiteten, er at det er en kamp mot terrorisme, sier Jorge.

Han får støtte av flere på gata i Bogota:

– Det regjeringa har gjort er farlig. Du kan ikke overlate landet til de kriminelle, sier Jimena.

– Samfunnet allerede endret

Mange er provosert av at Farc ifølge avtalen kan få amnesti for mange forbrytelser og få flere plasser i parlamentet uten å stille til valg. Først i 2018 skal de delta i valg som politisk parti.

Folkeavstemninga kan uansett utfall bli historisk på flere måter:

– Samfunnet er allerede endret. I Colombia var det før umulig å tenke eller snakke om fred, fordi vi var midt i krigen, sier Carolina Ortiz Herrera, som er colombiansk og ekspert på krig og konflikt etter studier i Tromsø.

Hun viser til at det nå er heftige debatter mellom ja- og nei-siden, men mener fredsprosessen har lært colombianere å snakke sammen og forhandle istedenfor å la våpnene tale.