– Presidenten kan ikke hevde dette er en legitim folkeavstemning

Til tross for den markante voldsbruken fra det spanske politiet søndag, veivet folk med flagg og nøkkelknipper mens de ropte «Selvstyre!» i flere av Barcelonas gater i natt.

Mer enn to millioner katalanere gikk til valgurnene 1. oktober og stemte ja til løsrivelse fra Spania.

– Med denne håpets og lidelsens dag har innbyggerne av Catalonia vunnet retten til en selvstendig stat i form av en republikk, sa katalanernes president, Carles Puigdemont, i en TV-sendt tale etter at valglokalene var stengt.

• – 90 prosent ønsker et selvstendig Catalonia
• – 844 skadd i sammenstøt med politiet i Barcelona

Men selv om 90 prosent av stemmene er for uavhengighet, er det mer enn tre millioner stemmeberettigede som enda ikke har avgitt sin stemme.

Disse er fortsatt flertallet av katalanerne.

– President Puigdemont kan ikke hevde at dette er en legitim folkeavstemning. Det kommer ikke til å være noen anerkjennelse fra verken Spania eller andre land. Dette er ikke et diktatur som undertrykker folk, sier statsviter og politiker (Ap) Espen Barth Eide.

• Catalonias leder: – Vi har vunnet retten til en selvstendig stat

Skjev deltakelse

Eide påpeker det er reist tvil mot stemmeopptellingen. Politiet tok med seg flere stemmeurner, og flere skal ha sagt det var mulig å stemme flere ganger. At resultatet ble som det ble, mener Eide ikke var helt uventet.

– Det var nok dem som var ivrigst etter løsrivelse som stemte i går, det er typisk. Meningsmålinger de siste ukene har vist at det var et knapt flertall mot løsrivelse, sier han.

Det statsviteren derimot synes er uventet, er hvordan politiet tok i bruk gummikuler og køller for å slå ned på menneskene som gikk til valgurnene.

– Jeg er overrasket over at det ble så dramatisk. Bekymringen nå er jo at ting kan slå helt motsatt vei - at de som i utgangspunktet ikke ville stemme for uavhengighet nå gjør det på grunn av politiets maktbruk. Dette er i så fall det stikk motsatte av hva spanske myndigheter ønsker, sier Eide.

• Vil ha folkeavstemning, men ikke uavhengighet

Polarisering i det katalanske miljøet

Innad i det katalanske miljøet er det store motsetninger. NRK har tidligere vært i kontakt med katalanere som var for folkeavstemning, men ikke uavhengighet. Disse har sagt de blir sett på som «krapyler» av løsrivelsesforkjemperne.

– I Catalonia bor det både katalanere som har bodd der i generasjoner, men også folk som har flyttet fra andre deler av Spania til Catalonia, som snakker spansk. Disse oppfører seg som katalanere og er enige i et utvidet selvstyre, men er skeptiske til fullstendig løsrivelse, sier Eide.

Ifølge kapittel 3 i Catalonias lov om selvstendighet, skal et flertall i folkeavstemning føre til at det katalanske parlamentet kan erklære Catalonia som selvstendig innen to dager. Løsrivelse var nettopp det den sittende katalanske regjeringen gikk til valg på. Eide sier regjeringens rykte er omstridt.

– Denne regjeringen er underlig og har ingenting til felles annet en uavhengigshetsspørsmålet. I norsk betydning ville det vært som om Høyre og Rødt skulle laget regjering sammen på grunn av at de hadde én felles sak. Det er mange katalanere som er misfornøyd med dem, sier han.

Bekymret for at situasjonen skal eskalere

Etter Franco-perioden ble det en bredere enighet om at Spania var et land, men med flere historiske nasjoner og språk, hevder Eide. Alle de ulike regionene har en egen grad av selvstyre, men nå er statsviteren bekymret for at regjeringen i Madrid vil komme til å begrense dette.

– Dette kan vi enda ikke vite sikkert, men hvis regjeringen i Catalonia nå bruker folkeavstemningen som et legitimt argument for selvstendighet, kan det hende Spania reagerer ved å redusere det allerede etablerte styret. Da blir situasjonen bare bitrere, sier Eide.

Han mener løsningen er at andre partier og politiske krefter griper inn i situasjonen.

– Verken regjeringen i Madrid eller Catalonia er spesielt sterke. Det finnes andre politiske krefter og stemmer som må komme på banen og si at «dette må vi forhandle om – ikke slåss om». Dette tror jeg i bunn og grunn vil skje.

Tre millioner i generalstreik fra tirsdag

Selv om folkeavstemningen ikke skulle være gyldig, tyder mye på at det fremover vil bli en intens diskusjon rundt katalanernes fremtid.

Spanias statsminister Mariano Rajoy skal mandag tale i nasjonalforsamlingen, og det er knyttet spenning til hva han vil si.

Flere fordømmer politiets maktbruk som skadet minst 844 mennesker. En reporter fra Sky News omtalte konflikten som «den største politiske krisen i Spania siden forrige århundrets borgerkrig», og flere har sagt at den gir assosiasjoner til Franco-perioden.

Norske myndigheter har også fordømt politiets oppførsel.

Flere spanske og katalanske fagforeninger og interessegrupper for uavhengighet har nå oppfordret medlemmene sine til å holde seg hjemme fra jobb tirsdag 3. oktober.

Dette gjelder mer enn tre millioner mennesker.

Catalonias økonomiske produksjon står for rundt en femtedel av Spanias bruttonasjonalprodukt, og regionen har en økonomisk størrelse lik Chile, ifølge nyhetsbyrået Reuters.