Står på bar bakke uten overgrepssiktet nordmanns støtte

NRK møter gambieren fra hjemme i huset han og den 45 år gamle nordmannen var i ferd med å bygge, et stykke utenfor landsbyen Brufut.

Snudde livet på hodet

Fra taket vaier et lite, norsk flagg, værbitt og solbleket.

Sammen skulle de etter planen bygge et hus til, der nordmannen hadde planer om å flytte inn.

Den planen kullseilte i slutten av desember, da gambisk politi dukket opp hjemme hos Jadamas familie og ba om å få gjennomsøke boligen.

Nå sitter nordmannen fengslet i hovedstaden Banjul, siktet for overgrep mot barn og besittelse av overgrepsbilder.

Fire av Jadamas barn er nå i myndighetenes varetekt og blir undersøkt for skader etter de mistenkte overgrepene.

• LES OGSÅ: – Overgrepssiktet nordmann vil ha norsk hjelp
• LES OGSÅ: – Vi burde anmeldt Gambia-siktet
• LES OGSÅ: Politiet: Overgrepssiktet burde vært etterlyst

Bor i halvferdig hus

Pågripelsen av nordmannen snudde livet på hodet for den fattige familien, på mer enn én måte. Uten velgjøreren sin sliter Jadama med å få endene til å møtes.

– Jeg trenger hjelp. Familien min trenger hjelp. Huset står halvferdig, og vi har ikke råd til å fullføre det, sier Jadama til NRK.

Nå tårner regningene seg opp. Jadamas kjeve er tydelig opphovnet på grunn av en verkende tann, og han har ikke råd til å gå til tannlegen. Han har heller ikke råd til å betale forsikringen på bussen 45-åringen skaffet ham, og som skulle bli hans levebrød.

• LES OGSÅ: Vil hjelpe de gambiske ofrene

Skaffet kjøretøyer og husdyr

Den overgrepssiktede nordmannen, som Jadama bare omtaler som «vennen», støttet familien økonomisk, og bidro med husdyr, kjøretøyer og gaver til barna.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Ifølge Jadama skal nordmannen også ha betalt skolegang for en ung venn av familien.

Utenfor huset står en bil nordmannen har skaffet. Rundt hjørnet gresser et esel, også det donert av «vennen».

Stablet langs veggen i stua finner vi haugevis med filmer på VHS-kassetter, alt sammen norske utgivelser. Også norske filmer som «Olsenbandens siste stikk» har funnet veien inn i det afrikanske hjemmet.

De siste fire årene har Jadama og famillien hans gradvis gjort seg avhengig av nordmannens bidrag. De flyttet til Brufut for å bygge hus sammen med ham, og uten hans regelmessige tilskudd til husholdningen, sliter de med å få hjulene til å gå rundt.

• LES OGSÅ: Gambiere krever erstatning fra den norske stat

Privat bistand utbredt

Situasjonen til seksbarnsfaren illustrerer også avhengighetsforholdet som har oppstått mellom lokalbefolkningen i det lutfattige landet og vestlige velgjørere.

De første charterturistene kom til Gambia på 1960-tallet, og møtet med den sterke fattigdommen gjorde at mange av dem valgte å engasjere seg personlig.

Kjører man kystveien langs Bertil Harding-motorveien – oppkalt etter svensken som startet chartertrafikk til Gambia – ligger charterhotellene tett i tett ut mot Atlanterhavet. På innlandssida ligger sporene etter vesteuropeiske velgjørere nesten like tett; svenske tannklinikker, britiske helsestasjoner og norske skoler.

Mens noen bistandsprosjekter drives som profesjonelle organisasjoner, drives andre på ren frivillig basis av enkeltpersoner. Også fadderordningene spenner fra de internasjonale prosjekter som SOS barnebyer til rent private «adopsjoner» av enkeltpersoner eller familier.

Det er nettopp denne uorganiserte velgjørervirksomheten norske Kripos mener den overgrepssiktede nordmannen har operert under dekke av.

• LES OGSÅ: – Over 100 nordmenn forgriper seg i utlandet

– Ante ingen ting

Selv ønsker ikke Jadama å ta stilling til skyldsspørsmålet, og sier han ikke ante noe før politiet dukket opp på døra hans.

– Du kan vite noe hvis du spør, men hvis du ikke spør, får du ikke vite noe. Og hvorfor skulle jeg spurt?, spør han retorisk.

– Jeg vet fortsatt ingen ting. Myndighetene har tatt fire av barna. Nå venter jeg på å finne ut hva som faktisk har skjedd, sier han oppgitt.

I mellomtiden håper seksbarnsfaren at andre velgjørere kan hjelpe familien.

– Jeg trenger hjelp fordi nordmannen hjalp meg, og nå er han ikke her lenger.

• LES OGSÅ: Hit reiser norske overgripere