Stans av russisk gass kan føre til rasjonering i Europa – Italia innfører «operasjon termostat»

Det russiske selskapet Gazprom har stanset gassleveranser til Polen og Bulgaria. Russland krever betaling i rubler, noe europeiske land har nektet.

Stansen rammer to land som allerede har vedtatt å stanse kjøp av russisk gass fra årsskiftet.

Dersom Russland gjør det samme overfor land som Tysland og Italia, vil situasjonen være dramatisk. Energiprisene er allerede så høye at det fører til rasjonering.

I Italia vil det fra 1. mai være forbudt å ha luftkjøling i offentlige bygg under 25 grader. Tiltaket har fått navnet «operasjon termostat», skriver The Guardian.

På vinteren skal ikke varmen overstige 19 grader i de samme byggene.

Det er uklart hvordan reglene skal kontrolleres, men bøtene skal være på mellom 5000 og 30.000 kroner, skriver The Guardian.

Sykehus er unntatt, men det utelukkes ikke at reglene kan omfatte private hjem i fremtiden.

Italia får 45 prosent av gassen de bruker fra Russland.

– Vil vi ha fred eller vil vi ha aircondition? sa statsminister Mario Draghi i en debatt om energikrisen.

Han brukte klimaanlegg som et eksempel på noe italienere måtte ofre for fred i Ukraina.

Italia er i motsetning til Tyskland villig til å innføre sanksjoner mot russisk gass.

Rammer tysk industri

I Tyskland har deler av industrien lagt ned produksjonen på grunn av høye strømpriser.

55 prosent av Tysklands gass kommer fra Russland.

Tyskland kan ikke bli uavhengig av gass fra Russland, og det er derfor de ikke støtter sanksjoner mot russisk gass.

– Tyskland kan kjøpe mer gass fra andre land, som Norge, men det vil være sterk konkurranse om dette. Tyskland vil derfor være tvunget til å redusere etterspørselen. Det første som skjer er at industrien stenger ned, sier gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy.

Det siste man vil røre er strøm til befolkningen.

Knutsson sier myndighetene i Tyskland og Nederland har varslet at de kan komme til å stenge ned industri for å sikre nok gass til strøm og varme for befolkningen om vinteren.

Han trekker fram Tyskland, Italia, Østerrike, Ungarn og Tsjekkia som er avhengige av russisk gass, mens land som Spania, Portugal, England, Nederland og Belgia ikke er det.

– Vi ser at både enkeltpersoner og industrien velger å bruke mindre, men det kan også komme retningslinjer fra myndighetene sier han.

Polen og Bulgaria

40 prosent av gassen Polen bruker kommer fra Russland. Det tilsvarende tallet for Bulgaria er 90 prosent.

Det høres dramatisk ut, men landene har også andre energikilder.

Polen får gass fra Norge og flytende gass (LNG) fra Litauen.

For Bulgaria er alternativene færre. Trolig vil de øke forbruket av kull om de trenger.

Men siden det går mot varmere vær, er ikke krisen for husholdningene prekær.

– Polen var relativt godt forberedt på dette her, men prinsippet med å kutte de lange avtalene er alvorlig. Er dette bare en prøveballong? Hva blir det neste? spør gassanalytiker Karen Sund i Sund Energy.

Tyskland mer avhengig

Tyskland er det landet som kjøper mest russisk gass.

De må erstatte mer energi enn hele Norge bruker på ett år for å bli uavhengig av russisk gass.

– Tyskland er tydelige på at de ikke har råd til å kutte, sier Sund.

Men Russland er avhengig av inntekter for å finansiere krigen, så spørsmålet er om de tør å kutte båndene til store importører.

Norge kan bidra

Selv om det høres alvorlig ut at Russland stopper gassleveranser, mener Sund det beste er om Europa klarer seg uten russisk gass.

Her kan Norge bidra.

Ifølge Knutsson i Rystad Energy kan Norge øke gassleveransene med 12 prosent i år.

– Ingen kan alene dekke Russlands leveranser, men alt hjelper. Norge har vanligvis vedlikehold på denne tiden. Norge har fleksibilitet, både i produksjon og i rør. Norge kan også velge hvor mye vi sender til England og hvor mye vi sender til Tyskland, sier Sund.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier Norges posisjon som energileverandør nå blir enda viktigere. Han sier til NTB at norske selskaper bør forsøke å unngå nedetid i produksjonen i sommer.

Prisene til værs

Norge kan levere mer gass samtidig som prisene stiger. Staten tjener, men befolkningen til slite med høye strømpriser.

Gassprisene har gått rett til værs siden de første meldingene om gass-stansen.

Prisene på det europeiske markedet hadde onsdag morgen steget 24 prosent, ifølge Bloomberg.

Situasjonen påvirker også strømprisene i Norge, melder VG. Nordmenn kan komme til å få høyere strømregning allerede i mai, ifølge eksperter som avisen har snakket med.

Ifølge Rystad Energy vil vi se vinterpriser og vel så det gjennom hele sommeren.

Det kommer til å bli en stor forskjell i år, men nordmenn bruker mye mindre strøm om sommeren. Så totalt sett blir det lavere regninger.

Men energikrisen har satt spor.

– Det er sluttbrukeren som må betale for denne prisen. Vi kommer nok til å bli veldig mye mer forsiktig med hva vi bruker av energi fremover, tror Knutsson i Rystad Energy.