Hopp til innhold

Stålsett: – Hadde vi visst det vi vet nå, hadde ikke Kim Dae-jung fått Nobels fredspris

Tidligere medlem av Nobelkomiteen Gunnar Stålsett kaller kampanjen for at Sør-Koreas president Kim Dae-jung skulle få Nobels fredspris, for et spiondrama av stor klasse. Han erkjenner likevel at Nobelkomiteen burde ha vært mer kritiske.

stålsett-fredspris

– Jeg har ingen vanskeligheter med å si at dersom vi hadde visst det vi vet i dag, hadde det aldri blitt en Nobels fredspris til Kim Dae-jung, sier Gunnar Stålsett.

Kim Dae-jung holder tale etter å ha mottatt Nobels fredspris

– TAKKNEMLIG: – Jeg er uendelig takknemlig for å ha blitt vist en slik ære, sa Kim Dae-jung i sitt nobelforedrag.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Bakgrunnen for etterpåklokskapen er opplysningene som kommer frem i boken «Jakten på Nobels fredspris». Der forteller den amerikanske journalisten Donald Kirk og avhopperen Kim Ki-sam, som jobbet i Sør-Koreas etterretningstjeneste i flere år, om en storstilt og velregissert kampanje som skulle skaffe Sør-Koreas daværende president Kim Dae-jung fredsprisen.

I 2000 ble målet nådd.

– Dette kan være en av de største bestikkelsessakene i historien. Vi lurte og manipulerte Nobelkomiteen, sa Kim Ki-sam til NRK i helgen.

– Skulle ha vært mer kritiske

Gunnar Stålsett, som da var medlem av Nobelkomiteen og biskop i Oslo, ble pekt ut som hovedmål for kampanjen. Han er overrasket over opplysningene som er kommet frem, selv om det ikke er uvanlig at Nobelkomiteen utsettes for påvirkningsforsøk.

– Jeg hadde aldri forestilt meg at noe kunne skje i en slik form som denne kampanjen fremstilles, den er et dramatisk spiondrama av stor klasse, sier Stålsett i Dagsnytt 18.

Han mener kurtiseringen av norske samfunnstopper, deriblant ham selv, ikke hadde avgjørende betydning for fredspristildelingen.

Det er imidlertid også avdekket at det ble betalt minst 450 millioner dollar, nesten 4 milliarder kroner, fra Sør- til Nord-Korea før toppmøtet mellom Kim Dae-jung og Nord-Koreas leder Kim Jong-il i juni 2000.

Møtet ble sett på som et gjennombrudd i den langvarige konflikten mellom de to statene og var trolig avgjørende for at Kim Dae-jung ble tildelt Nobels fredspris fire måneder senere.

– I ettertid kan det hende at vi skulle ha vært enda mer kritiske, men alt må bedømmes i samtid. Hva kunne vi vite på det tidspunktet? Naturligvis ville ikke komiteen ha gitt fredsprisen til Kim Dae-jung hvis vi hadde visst om dette, sier Stålsett.

Sør-Koreas president Kim Dae-jung og Nord-Koreas leder Kim Jong-il holder hverandres hender i været

TOPPMØTE: Sør-Koreas president Kim Dae-jung (t.v.) og Nord-Koreas leder Kim Jong-il holdt hverandre i hendene før de skulle signere en felles erklæring på slutten av det koreanske toppmøtet i juni 2000. I ettertid har det kommet frem at Sør-Korea betalte minst 4 milliarder kroner til Nord-Korea før møtet.

Foto: Ap

Nytt regelverk for Nobelkomiteen

Nåværende sekretær i Nobelkomiteen og direktør ved Nobelinstituttet, Olav Njølstad, sier at det ble innført et nytt regelverk for Nobelkomiteen i 2014.

Han mener Nobelkomiteens medlemmer bør reise for å sette seg inn i internasjonale forhold, men at tommelfingerregelen er at de andre komitémedlemmene skal informeres.

– Vi har også som en helt fast regel om at du i dag ikke under noen omstendighet skal akseptere at noen betaler reisen for deg, hvis det kan mistenkes at enten den som betaler for deg, selv er kandidat til fredsprisen, eller støtter en bestemt kandidat. Så vi har nok en mye strengere policy nå.

SISTE NYTT

Siste nytt