– Jeg har ingen vanskeligheter med å si at dersom vi hadde visst det vi vet i dag, hadde det aldri blitt en Nobels fredspris til Kim Dae-jung, sier Gunnar Stålsett.
Bakgrunnen for etterpåklokskapen er opplysningene som kommer frem i boken «Jakten på Nobels fredspris». Der forteller den amerikanske journalisten Donald Kirk og avhopperen Kim Ki-sam, som jobbet i Sør-Koreas etterretningstjeneste i flere år, om en storstilt og velregissert kampanje som skulle skaffe Sør-Koreas daværende president Kim Dae-jung fredsprisen.
I 2000 ble målet nådd.
– Dette kan være en av de største bestikkelsessakene i historien. Vi lurte og manipulerte Nobelkomiteen, sa Kim Ki-sam til NRK i helgen.
– Skulle ha vært mer kritiske
Gunnar Stålsett, som da var medlem av Nobelkomiteen og biskop i Oslo, ble pekt ut som hovedmål for kampanjen. Han er overrasket over opplysningene som er kommet frem, selv om det ikke er uvanlig at Nobelkomiteen utsettes for påvirkningsforsøk.
– Jeg hadde aldri forestilt meg at noe kunne skje i en slik form som denne kampanjen fremstilles, den er et dramatisk spiondrama av stor klasse, sier Stålsett i Dagsnytt 18.
Han mener kurtiseringen av norske samfunnstopper, deriblant ham selv, ikke hadde avgjørende betydning for fredspristildelingen.
Det er imidlertid også avdekket at det ble betalt minst 450 millioner dollar, nesten 4 milliarder kroner, fra Sør- til Nord-Korea før toppmøtet mellom Kim Dae-jung og Nord-Koreas leder Kim Jong-il i juni 2000.
Møtet ble sett på som et gjennombrudd i den langvarige konflikten mellom de to statene og var trolig avgjørende for at Kim Dae-jung ble tildelt Nobels fredspris fire måneder senere.
– I ettertid kan det hende at vi skulle ha vært enda mer kritiske, men alt må bedømmes i samtid. Hva kunne vi vite på det tidspunktet? Naturligvis ville ikke komiteen ha gitt fredsprisen til Kim Dae-jung hvis vi hadde visst om dette, sier Stålsett.
Nytt regelverk for Nobelkomiteen
Nåværende sekretær i Nobelkomiteen og direktør ved Nobelinstituttet, Olav Njølstad, sier at det ble innført et nytt regelverk for Nobelkomiteen i 2014.
Han mener Nobelkomiteens medlemmer bør reise for å sette seg inn i internasjonale forhold, men at tommelfingerregelen er at de andre komitémedlemmene skal informeres.
– Vi har også som en helt fast regel om at du i dag ikke under noen omstendighet skal akseptere at noen betaler reisen for deg, hvis det kan mistenkes at enten den som betaler for deg, selv er kandidat til fredsprisen, eller støtter en bestemt kandidat. Så vi har nok en mye strengere policy nå.