NRK Meny
Normal

Stafo: – Gledelig at UD er dømt for kjønnsdiskriminering

Fagforeningen for lokalt ansatte på norske ambassader har lenge kjempet for bedre rettigheter uten å nå fram. Stafo YS er glad for at en domstol i USA har kjent Norge skyldig i kjønnsdiskriminering.

Det norske generalkonsulatet i Minneapolis, USA

En kvinnelig ansatte ved det norske generalkonsulatet i Minneapolis har fått rettens medhold i at hun ble utsatt for kjønnsdiskriminering.

Ellen Ewald (56) valgte å gå til retten i USA etter at hun oppdaget at hun hadde mye lavere lønn og dårligere betingelser enn en mannlig ansatt i tilsvarende jobb. Dommen falt denne uka, og den er tydelig på at Norge er dømt for kjønnsdiskriminering.

Ingerid Bjercke

Ingerid Bjercke er leder i Stafo, som organiserer lokalt ansatte på norske ambassader og konsulater.

Foto: Stafo

– Jeg er glad for at dommeren så tydelig sier at Ellen Ewald var utsatt for diskriminering, sier leder i Stafo YS, Ingerid Bjercke, til NRK.

Hun sier hun er mest overrasket over at den klare dommen falt i USA, som Bjercke mener har kommet kortere enn Norge når det gjelder likelønn.

Ewald begynte å jobbe ved det nyopprettede norske generalkonsulatet i Minneapolis i 2008, med den tidligere amerikanske visepresidenten, norskættede Walter Mondale, som sjef.

Hun jobbet i team med en mannlig ansatt, og de to hadde arbeidsoppgaver som retten mener er likeverdige.

– Dårligere arbeidsforhold

Ellen Ewald

Ellen Ewald fikk med hold i at den norske staten har diskriminert henne på bakgrunn av kjønn.

Foto: Privat

Etter en periode ble Ewald klar over at hennes mannlige kollega hadde 200.000 kroner mer i årslønn enn henne, og at han i tillegg hadde helseforsikring for familien. Hun tok dette opp med sin sjef og det norske utenriksdepartementet, uten å få gehør.

UD har avvist at de to hadde like jobber.

Stafo YS organiserer 123 lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner, både norske og utenlandske ansatte. Dette er bare en liten del av de lokalt ansatte som er organisert (12 prosent). De aller fleste av de rundt 1100 lokalt ansatte er uorganiserte.

Bjercke sier at arbeidsforholdene for de lokalt ansatte er langt dårligere enn det vi er vant til i Norge.

– Blant annet mangler de lokalt ansatte medbestemmelsesrett. Vi jobber hardt for å få på plass et system med medbestemmelsesrett som sikrer den ansatte retten til å bli hørt. Dette har de ikke i dag, sier Bjercke.

– Dommen er en seier

Urd Berge Milbury

Urd Milbury leder fagforeningen for de lokalt ansatte på norske utenriksstasjoner. Hun sier dommen er en seier.

«Flott!» utbryter Urd Berge Milbury når hun hører om dommen fra Minneapolis. Milbury er lokalt ansatt på den norske ambassaden i Washington DC, og leder for foreningen for de lokalt ansatte på norske utenriksstasjoner UDLAF.

Hun er lettet over at Ellen Ewald har vunnet fram, og sier at det er et godt signal til de andre lokalt ansatte som sliter med ulike konflikter.

Milbury sier at UD er en arbeidsgiver det er vanskelig å forholde seg til.

– UD anerkjenner ikke fagforeninger, og nekter oss forhandlingsrett, innsyn og medbestemmelse. Det er et stort problem. UD ser dessverre ikke på fagforeninger som en medspiller som kan samarbeide om å løse konflikter, sier Milbury.

– Veldig mange av de lokalt ansatte er kvinner, og vi forventer lik lønn for likt arbeid. Vi ønsker oss et rettferdig lønnssystem, standardiserte kontrakter og forutsigbare regler, sier hun.

UD avviser anklager

Frode Andersen

Frode Andersen i UD sier at det er full organisasjonsfrihet i utenrikstjenesten og at det er etablert gode samarbeidsløsninger.

Foto: NRK

– Det er ikke riktig at UD nekter de lokalt ansatte å organisere seg, sier Frode Andersen, pressetalsmann i Utenriksdepartementet til NRK.

Han peker på at det både er norske og utenlandske statsborgere blant de lokalt ansatte, og at alle disse er ansatt etter lokale betingelser på lokale kontrakter i de 89 landene hvor Norge har ambassader og konsulater.

Han understreker at lokalt ansatte er ansatt ved de lokale utenriksstasjonene, og at dette ikke kan sammenlignes med de vilkår som diplomatene har. Diplomatene er direkte ansatt i UD.

– Utenrikstjenesten legger vekt på å være en god og forutsigbar arbeidsgiver. Vi har svært lite gjennomtrekk blant de lokalansatte. Det tar vi som et tegn på at vilkårene vi tilbyr er konkurransedyktige der vi rekrutterer, sier han.

Andersen peker på at det er det lokale lovverket i hvert enkelt land som legger rammene for ansettelse, lønn og arbeidsvilkår. Dermed vil de variere sterkt, blant annet når det gjelder ferie og sykelønnsordninger. I mange land har UD likevel lagt vilkårene for lokalt ansatte betydelig over det man har krav på etter reglene i vertslandet.

– Fri organisasjonsrett

Andersen avviser også anklagene om at de ansatte ikke har medbestemmelsesrett.

– Alle ansatte på norske utenriksstasjoner har full organisasjonsfrihet og rett til å organisere seg i hvilken fagforening de selv måtte ønske. Det er laget et felles regelverk for alle utenriksstasjoner som krever at det avholdes regelmessige samarbeids- og arbeidsmiljømøter mellom ledelsen på utenriksstasjonene og de lokalt ansatte om spørsmål av betydning for deres arbeidssituasjon, sier han.

Han peker også på at arbeidsgiveransvaret for lokalt ansatte ligger hos den enkelte utenriksstasjon, noe som er regulert i utenrikstjenesteloven.

– Lokalt ansatte er å anse som ansatt i «Staten Norge»

Stein Evju

Professor Stein Evjue ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

Akkurat det siste betviles delvis av professor Stein Uvju ved Universitetet i Oslo. Evjus spesialområde er internasjonal arbeidsrett. Han peker på at UD selv, i en tidligere sak, har presisert at:

«.... det er utenrikstjenesten og ikke den enkelte utenriksstasjon som er juridisk arbeidsgiver for lokalt ansatte. Lokalt ansatte skal for øvrig anses som ansatt i statens tjeneste. At arbeidsgiverfunksjonen er delegert, f.eks. til stasjonssjef, gjør ikke den som har fått tildelt slik kompetanse, til arbeidsgiver. I rettslig forstand er det den statlige virksomheten som sådan som er arbeidsgiver.»

– Selv om man altså er ansatt i «Staten Norge», så følger det ikke av det over at det er norsk rett som gjelder i arbeidsforholdet. Oppstår det en konflikt, er det rettsordningen på arbeidsstedet som skal legges til grunn, nettopp slik det ble i Ewald-saken, sier Evju.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt