Tekst og foto Hans-Wilhelm Steinfeld - NRKs Russlandskorrespondent
Så ble byen også Russlands vindu mot vest. Et blikk på kanalen 50 meter øst for Vinterpalasset mot Nevà-elven gir allerede inntrykk av vinduet. Hver lekter med jernmalm ble trukket frem av livegne pramdragere over halvannet år fra Uralfjellene langsmed elvene og frem til Finskebukten. I dag står St.Petersburgs elvepalasser i fare fordi grunnen synker i elven.
De to røde fyrlyktene ved Børsen på Vasilij-øyen tvers overfor Vinterpalasset er smykket med vikingskipenes symboler. I Nestor-krøniken står det at slaverne fòr over havet til Rùs og søkte sin drott der mennene var høye og med rødt skjegg: Roslagen er den mest sannsynlige teorien til forklaring på Rùs, det gammelrussiske ord for Russland.
De som bygget landet, stiller gjerne opp til fotografering foran den nye statuen av Peter den store, byens grunnlegger.
Statuen er usovjetisk og lite pompøs. Den viser Peter som hogger til kjøl på et skip. Den kunsten lærte han av Stavanger-mannen Cornelius Creuz i Amsterdam, der nordmannen var verftsformann i 1698.
Så ender Europas lengste hovedgate Nèvskij Prospekt ved Admiralitetets gylne spir, og Cornelius Creuz regnes som grunnleggeren av Russlands marine ved siden av Peter, og marinens første admiral. Vinterstid er det kalde gufset fra Finskebukten langsmed den lange gaten gjort udødelig i Nikolaj Gogols triste fortelling ”Kappen”, om den lille mann som søkte sin rett i en urettferdig by.
Seilskutene langs cornich’en i St.Petersburg minner oss fortsatt om at Peter den stores besettelse av havet motiverte ham til å flytte hovedstaden fra Moskva hit til sumpene ved Finskebukten. Byens grunnlegger var overbevist om at orientering mot havet betød tilknytning til vest og dermed modernisering av det tilbakestående Russland, som tsar Peter regnet Russland for å være.
Ute i havnebassenget ligger Admiralitetets skipsverft og Det baltiske verft. Hit solgte Kongsberg Våpenfabrikk ulovlig og risikofylt sensitiv teknologi til produksjon av ubåtpropeller på 1980-tallet. Etter press fra USA ble derfor Kongsberg Våpenfabrikk nedlagt som enhetlig fabrikk.
NRK fikk siden filme det forbudte norsk-japanske utstyret på Det baltiske skipsverft: - Før vi fikk utstyret, bråket det slik i produksjonshallen for propeller at bare døvstumme kunne jobbe der, mens vi etterpå kunne sysselsette normalt fungerende folk fra byen også her, sa verftsledelsen til NRK.
Politisk risiko er et gammelt fenomen i denne byen. ”Kirken på blodpølen” ble bygget på åstedet for attentatet på tsar Aleksandr II, - reformatortsaren som opphevet livegenskapet i 1861. Nihilistene lyktes først i å drepe reformatortsaren på 6. forsøk.
Nettopp hans opphevelse av livegenskapet provoserte nihilistene – de som ville rive ned samfunnet – fordi Aleksandr II derved viste mot og livskraft som fyrste. De russiske nihilistene er beskrevet her fra byen i Ivan Turgenjevs verdensberømte roman ”Fedre og sønner”.
Isaac-katedralen er verdens tredje største kirke, bare overstrålet av Peterskirken i Roma og St.Paul’s i London. Særlig Katarina den store (II) brukte italienske arkitekter til å utvikle Russlands nordiske hovedstad. I forgrunnen skimtes ”Bronserytteren” som figurerer så prominent i russisk litteratur.
Over tsarens Vinterpalass vaier det russiske flagget som Peter den store kopierte fra hollenderne fordi han beundret deres skipsbyggingstradisjon så sterkt. Innendørs finnes en av verdens største kunstsamlinger. Stanser du ett minutt ved hver gjenstand, tar du tre år på å bese samlingene.
Her førte tsar Nikolaj II og hans familie en livsfjern tilværelse mens monarkiet brøt sammen. Da byens politisjef ville rapportere om revolusjonsfaren, måtte tsaren av sted og drikke te med en av storfyrstene. Og bare dager før stormen på Vinterpalasset, skrev han til sin kone: - Jeg lengter etter deg, men leser for jeg kjeder meg! Hele tsar-familien ble siden henrettet av bolsjevikene i Jekatarinburg.
Lekterne på Nevà-elven jobber naturligvis i et kappløp med tiden foran jubileumsstarten i mai. Men som Venezia synker også St.Petersburgs mange elvepalasser i grunnen, og vann skader fundamenter og kjellere. Byen står på UNESCOs redningsliste, sammen med Akropolis og Venezia.
Det spyles og pusses iherdig i byen, som har fått store midler til ansiktsløfting. Det skyldes også at president Vladimir Putin er bysbarn av disse karene, sammen med den tunge delen av Kremls administrasjon. ”Leningraderne” styrer Russland i dag, en henvisning til sovjettidens
bynavn.
På elvebredden sør på Vasilijøyen står praktfulle, men akk så nedfalls prakt-bygg det er best å forbigå i stillhet under 300-årsjubileet. Dette er brakker for den russiske hæren. Bygget har ikke fått et malingsstrøk siden tyskerne beleiret Leningrad i 900 dager fra 1941, med en million drepte som resultat!
Rett ved siden av ligger paleet til storfyrst Mensjikov. Som livegen gutt i Moskva lekte han med barkbåter på Neglinnaja-elven med Peter Aleksejevist, den senere så store tsar som adlet Mensjikov.
Legenden vil at Peter den store stokkeprylte storfyrsten på gården her i tyendes nærvær. Det skal ha skjedd fordi storfryst Mensjikov i tsarens fravær fortrengte Universitetet med sitt eget palè. Det var nemlig universitetet Peter den store hadde bedt ham anlegge her!
Kirken på Midtre Aveny på Vasilij-øyen som deler byen i to, røper at denne ”Østersjøens dronning” av en metropol med 5.5 millioner innbyggere, trenger mer enn en ansiktsløfting.
Peter-Paul-festningen på øyen mitt i strømmen fra Nevà-elven som går fra Ladogasjøen i nordøst til Finskebukten i vest, står ikledd stillasene fortsatt. Her er tsarfamilien begravet, her var det politiske fengsel til Romanov-dynastiet og det spørs om festningen blir satt istand til mai.
”Hotel Baltikum” er det eneste hotel vanlige dødelige får plass på i mai. Storhotellet fra sovjettiden forteller litt om dimmensjoner og estetisk forfall i det ytre, også. Innendørs er service og svindel like ille som under de verste sovjetårene, men i dag til vestlig pris!