Hopp til innhold

Srebrenica-massakre var folkemord

Den internasjonale Haag-domstolen slo i dag fast at massakren i Srebrenica i 1995, var et folkemord. Men domstolen har ikke funnet det bevist at Serbia sto bak.

Srebrenica minnelund
Foto: AMEL EMRIC / AP

I en historisk dom bekrefter Haag-domstolen dermed kjennelsen fra FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia.

Samtidig slår domstolen fast at den ikke har funnet bevis for at Serbias myndigheter var medskyldig i folkemordet.

Brudd på folkeretten

Derimot fant domstolen Serbia skyldig i å ha brutt den internasjonale folkeretten ved ikke å gripe inn for å stanse massakren i Srebrenica.

Dette er første gang ICJ, FNs høyeste rettsinstans, avsier dom i et en slik sak. Domstolen er satt ned for å dømme i konflikter mellom medlemsstater.

Bosnia har beskyldt Serbia for å ha planlagt og styrt den vidtrekkende "etniske rensingen" av bosniske muslimer og kroater under krigen i Bosnia i årene 1992-1995, og har ment at dette var et klart tilfelle av folkemord.

- Ikke skyldig

Bosnia-Hercegovina har også bedt domstolen finne ut om Serbia er skyld i at folkemordet fant sted, ved å planlegge og finansiere aktiviteten til de bosnia-serbiske styrkene ledet av Radko Mladic.

Domstolen fant i dag at Serbia ikke var medskyldig i folkemordet.

- Domstolen finner det ikke bevist at folkemordet i Srebrenica kan føres tilbake til Serbias statlige organer, sa presidenten for ICJ, Rosalyn Higgins.

Hun sa at det heller  ikke har vært mulig å stadfeste at Serbia var medskyldig i folkemordet i Srebrenica fordi de bisto Bosnia-serberne med utstyr på et tidspunkt da de visste at de samme strykene hadde planer om å gjennomføre folkemordet i Srebrenica.

Massakren

Inntil 8000 menn og gutter ble massakrert i løpet av få dager i den såkalte sikre FN-sonen i byen Srebrenica i juli 1995. Kvinner og jenter ble jaget på flukt.

Flyktning fra Srebrenica med bilde av drepte slektninger
Foto: AMEL EMRIC / AP

Bosnia-serbiske styrker, som samarbeidet tett med de serbiske styrkene og myndighetene i nabolandet,  gjennomførte massakren. Etterpå prøvde de å skjule forbrytelsen ved å begrave likene i en rekke massegraver.

Vitner og tiltalte har i krigsforbryter-domstolen for det tidligere Jugoslavia fortalt at det var den bosnia-serbiske lederen Radovan Karadzic som personlig beordret massakren i Srebrenica.

Regjeringen i Bosnia har krevd erstatning fra Serbia på grunn av dette, mens myndighetene i Serbia har ment at den internasjonale domstolen ICJ ikke har jurisdiksjon - altså rett til å dømme - i saken.

Moralsk seier

Dommen ved FN-domstolen anses som en moralsk seier for Bosnia. Men hvis Serbia hadde blitt funnet skyldig, kunne det ha ført til enorme erstatninger i tillegg.

I stedet slo domstolen fast at myndighetene i Serbia ikke kan bli avkrevd økonomisk kompensasjon for å ha latt være å stanse massakren.

Straks etter at dommen var opplest, gikk Serbias president Boris Tadic ut og ba den serbiske nasjonalforsamlingen om å fordømme Srebrenica-massakren.

Forsonende Tadic

- For oss alle er den vanskeligste delen av dommen at Serbia ikke gjorde alt vi kunne for å forindre folkemord, sa en forsonende president på en pressekonferanse i dag.

Han trodde likevel at det kan bli vanskelig å overtale Serbias nasjonalforsamling til å vedta en fordømmende erklæring. Både det ultranasjonale radikale partiet og sosialistpartiet der Slobodan Milosevic var leder, benekter at det i det hele tatt fant sted noen massakre i Srebrenica.

FN-domstolen International Court of Justice består av et panel på 16 dommere. Det er ikke mulig å anke dommen.

Folkemord ble erklært som et internasjonalt lovbrudd i en FN-avtale i 1948.

 

SISTE NYTT

Siste nytt