Hopp til innhold

Spørsmål og svar om konflikten mellom Nord- og Sør-Korea

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Angrepet på den sørkoreanske øya Yeonpyeong tirsdag er foreløpig siste utvikling i en 60 år gammel konflikt. Her er bakgrunnen.

Hva er bakteppet for angrepet?

I 1953, i kjølvannet av våpenhvileavtalen etter Koreakrigen, trakk FN opp en grenselinje i Gulehavet mellom Sør-Korea og Nord-Korea, på vestsiden av den koreanske halvøya.

Nord-Korea har aldri anerkjent sjøgrensen, og ønsket en grenselinje lenger sør som ville gi dem tilgang på gode fiskeområder og en rekke øygrupper som Sør-Korea i dag har kontroll over, herunder øya Yeonpyeong.

Til tross for de nordkoreanske protestene har linjen fungert som grenselinje mellom de to koreanske statene siden Koreakrigens slutt.

For å understreke sin misnøye har Nord-Korea i løpet av de siste tjue årene gjort en rekke militære utfall i området. I 2009 oppstod en skuddutveksling mellom militære fartøyer, og tidligere i år ble en nordkoreansk ubåt beskyldt for å ha senket det sørkoreanske skipet «Cheonan» utenfor den nordkoreanske kysten.

Siden sammenstøtetet i fjor vår har forholdet mellom de to naboene har vært ekstra anstrengt.

LES ALT OM KOREA-KONFLIKTEN

Hvorfor skjedde angrepet akkurat nå?

Uenigheter rundt den omstridte sjøgrensa kan være en av årsakene til angrepet.

NUPI-forsker Sverre Lodgaard mener det også kan være fristende å se angrepet i sammenheng med det som skjer i den nordkoreanske hovedstaden, der det i lengre tid har vært en maktkamp om hvem som skal overta makten etter Kim Jong-II.

Flere spekulerer i om angrepet kan være innenrikspolitisk motivert fra Nord-Koreas side, i forkant av det kommende lederskiftet der 26 år gamle Kim Jong-un skal ta over som ny leder etter sin far, Kim Jong-ÌI.

Hvorfor akkurat denne øya?

Øya Yeonpyeong ligger midt mellom Nord- og Sør-Korea, ca 80 kilometer fra byen Incheon på det sørkoreanske fastlandet, og tolv kilometer fra kysten i den nordkoreanske provinsen Hwanghae.

Til tross for at Yeonpyeong og øygruppene rundt tilhører Sør-Korea, har Nord-Korea aldri godkjent grensen i Gulehavet eller at øyene er sørkoreanske.

Farvannet rundt den sørkoreanske øygruppen er svært fiskerikt, og utgjør et av de områdene Nord-Korea er spesielt bitre for å ha mistet til naboen. Spesielt attraktiv er krabben Kumouuri, som ikke finnes andre steder i området eller i Sør-Korea.

På grunn av tidligere sammenstøt i havområdet har det blitt bygget flere bunkerser på øya som sivilbefolkningen kan flykte til ved konfrontasjoner mellom nord og sør.

Hvem startet?

Ifølge det sørkoreanske militæret oppstod uroen ved at Nord-Korea skjøt rundt hundre granater mot øya Yeonpyeong. Sør-Korea besvarte ilden.

Nord-Korea hevder på sin side at det var Sør-Korea som først åpnet ild, og at de bare svarte på et angrep.

Sør-Korea gjennomførte en militærøvelse i området da angrepet fant sted, men nekter for å ha skutt mot Nord-Korea. Angrepet kommer bare noen dager etter at et nytt atomanlegg ble avslørt i Nord-Korea.

Hvordan reagerer resten av verden?

Sikkehetsrådet i FN kalte inn til krisemøte etter Nord-Koreas angrep på Yeonpyeong.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømmer Nord-Koreas angrep. Det samme gjør USA , Russland, Japan og Vest-Europa, mens Kina, som er Nord-Koreas eneste store allierte, har uttrykt bekymring.

I en uttalelse fra Beijing heter det at det er helt nødvendig at sekslandsforhandlingene rundt Nord-Koreas atomprogram blir gjenopptatt.

Den russiske regjeringen advarte i en uttalelse mot eskalering av konflikten.

Også NATO fordømmer angrepet fra Nord-Korea. De sier at de følger situasjonen med dyp bekymring.

Under et møte i Det hvite hus tirsdag understrekte president Barack Obama at USAs støtte til Sør-Korea er «urokkelig» og at USA står «skulder ved skulder» med Sør-Korea. Sør-Korea og USA skal søndag avholde en felles militærøvelse i Gulehavet utenfor vestkysten av Sør-Korea.

Betyr dette full krig?

Antakelig ikke. Ifølge oberstløytnant Palle Ydstebø er angrepet på Yeonpyeong nærmest som en rutinehendelse å anse.

Han tror ikke at kranglingen om hvem som startet angrepene vil eskalere ytterligere.

– Begge parter vet hvor grensene går, og begge vet at den andre vet. Det er det man kaller terrorbalanse, sier han.

Begge sider vet hva alternativet er: En full krig med store tap på begge sider. Ifølge Ydstebø ønsker Nord-Korea ingen eskalering, for selv om de stadig provoserer så vet de at de kommer til å bli knust av Sør-Korea med USA i ryggen.

Samtidig vet Sør-Korea og USA hvilke skader Nord-Korea kan påføre Sør-Korea. Gitt hvordan Nord-Korea har stasjonert sine ressurser, vil de klare å gjøre stor skade på den sørkoranske sivilbefolkningen i begynnelsen av en eventuell krig.

Den sørkoreanske presidenten advarer nå Nord-Korea på det sterkeste mot å gjennomføre flere angrep og Nord-Korea varsler på sin side om at landet vil svare «nådeløst» på angrep fra sør.

FN ønsker så snart som mulig å få i gang forhandlinger.

Hvordan er de militære styrkene fordelt?

Med USA i ryggen er Sør-Korea klart overlegne i militære styrker. USA og Sør-Korea er likevel klar over at de vil måtte risikere et stygt slag før Nord-Korea er slått.

Nord-Koreas angrepsposisjon mot Sør-Korea bygger på en klassisk sovjetisk militærdoktrine. Landet har plassert rundt 700.000 soldater pluss 8000 artillerienheter – herunder raketter med god rekkevidde – og 2000 stridsvogner, vel 150 kilometer innenfor den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea.

Styrkene, som igjen kan støttes opp med spesialstyrker og fly, står i posisjon for et såkalt strategisk angrep.

Man har en stor styrke langt fremme som skal bryte gjennom fiendens forsvarslinjer, med en panserstyrke som kommer bakfra og tar seg forbi og videre inn i fiendens område.

Dette betyr at Nord-Korea vil klare å forårsake store ødeleggelser, i det minste i oppstartsfasen av en eventuell krig.

Se den interaktive oversikten over det militære styrkeforholdet på halvøya øverst i saken.

SISTE NYTT

Siste nytt