NRK Meny
Normal

Spørsmål og svar om reformen

President Barack Obama kjemper en hard politisk kamp for å få vedtatt helsereformen i USA. Her finner du spørsmål og svare om det amerikanske helsesystemet og helsereformen.

President Barack Obama under dagens møte om helsereformen.
Foto: Pablo Martinez Monsivais / Scanpix/AP

Finnes det offentlig helseforsikring i USA i dag?

Ja. Det statlige Medicare-programmet dekker 43 millioner mennesker som har fylt 65 år eller har nærmere spesifiserte funksjonshemninger.

Rundt 37 millioner av de aller fattigste barn og deres foreldre får en del medisinsk behandling dekket av Medicaid, der den føderale regjeringen og delstatene deler kostnadene.

Staten og delstatene samarbeider også om en helseforsikring for barn i familier som tjener for mye til å kvalifisere til Medicaid, men som ikke har råd til å kjøpe privat forsikring.

Og nåværende og tidligere militære og deres familier omfattes av en helseforsikring som er underlagt Forsvarsdepartementet. Det finnes også egne ordninger for føderalt ansatte og indianerne.

Hva med resten av amerikanerne?

De aller fleste amerikanere (rundt 60 prosent) er knyttet til en gruppehelseforsikring gjennom jobben. Da betaler arbeidsgiveren størsteparten av premien, også når forsikringen utvides til å omfatte den ansattes familie.

Ca 9 prosent kjøper egen forsikring privat.

Mens 46 millioner av de vel 300 millioner mennesker som bor i USA er helt uten helseforsikring - og mange som har forsikring er underforsikret.

Hvorfor vil ikke alle ha en offentlig helseforsikring?

Mange amerikanere, spesielt de som arbeider i store firmaer, har en privat helseforsikring som er gull verdt. De får tilgang til noen av de beste legene og sykehusene i verden og har ofte en forsikring som dekker alle kostnader for hele familien. De frykter rett og slett dårligere og dyrere helsestell.

Veldig mange har dessuten en inngrodd skepsis til at "Staten" skal involvere seg i den enkeltes liv, i dette tilfelle i deres helsebehandling. De vil verken bli påtvunget eller betale skatt for et system som de mener smaker av sosialisme og truer deres valgfrihet.

Forsikringsselskapene vil ikke ha konkurranse fra en offentlig drevet helseforsikring, mens private sykehus, den farmasøytiske industrien og en del leger frykter at en offentlig helsegigant vil klare å presse ned prisene på deres tjenester.

Eiere av mindre bedrifter er redde for at de ikke vil kunne fortsette dersom de blir tvunget til å betale for en forsikringsordning for sine ansatte.

Hva er argumentene for en omfattende helsereform?

Det viktigste argumentet er at så mange millioner amerikanere ikke har helseforsikring eller er underforsikret. I resten av den industrialiserte verden tas det for gitt at landets borgere skal ha tilgang til helsetjenester til en overkommelig pris.

I USA har dessuten helsekostnadene eksplodert de siste årene, landet bruker dobbelt så mye på helse som europeiske land.

I økonomiske nedgangstider er det et problem både for de offentlige forsikringsordningene Medicare og Medicaid - og for dem som har private forsikringer.

Stadig flere må betale stadig større egenandeler, og den som er uten forsikring eller er underforsikret riskerer økonomisk ruin hvis de trenger langvarig behandling. Noen hevder at halvparten av de personlige konkursene i USA er knyttet til medisinske utgifter.

I tillegg vekker det sterke følelser at de mektige forsikringsselskapene så klart setter profitt foran helse. Den minste helseplage kan føre til at noen blir nektet å tegne forsikring, og forsikringskunder blir "sagt opp" av sitt forsikringselskap hvis de blir syke.

Hva var Obamas opprinnelige forslag og hva diskuteres nå?

President Obama vil ha helseforsikring for alle, bedre helsestell og lavere vekst i de galloperende helsekostnadene. Han vil stille strengere krav til forsikringsselskapene og ser helst at et offentlig forsikringstilbud er tilgjengelig for alle.

Obama vil at alle skal tvinges til å kjøpe forsikring, med offentlige subsidier til dem som ellers ikke har råd. Han mener han kan betale de $900 milliardene reformplanen vil koste ved å effektivisere Medicare-programmet og ved å kreve avgifter av forsikringsselskaper som tilbyr gullkantede forsikringer.

Tvungen helseforsikring og en offentlig forsikringsordning er de mest omstridte forslagene. Det siste har presidenten sagt at han er villig til å droppe hvis han må.

Tautrekkingen i Kongressen fortsetter, nå først og fremst i Senatet der moderate demokrater ("Blue Dog Democrats") ikke støtter presidenten uten videre.

Republikanerne der - i likhet med sine partikolleger i Representantenes hus - stemmer uansett mot (med et mulig unntak av Senator Olympia Snow fra delstaten Maine.)

Hvordan helsereformen skal finansieres og forskjellige gebyrer og skattefradrag knyttet til tvungen forsikring er sentrale temaer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt