Det var 11. oktober det ble formelt kunngjort at patriark Bartolomeus i Konstantinopel, som er et slags formelt overhode for verdens rundt 300 millioner ortodokse kristne, nå anerkjenner den ortodokse kirken i Ukraina som en selvstendig kirke. I tillegg ble vedtaket fra 1686 om å legge kirken i Ukraina under patriarken i Moskva, ikke lenger kjent gyldig.
Avgjørelsen førte til at den russiske presidenten Vladimir Putin 13. oktober samlet sitt sikkerhetsråd til hastemøte for å drøfte situasjonen i Ukraina.
Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov sa etter møtet at Russland kommer til å forsvare interessen til de ortodokse i Ukraina som fortsatt vil høre inn under patriarken i Moskva, på samme måte som de forsvarer den russiskspråklige befolkningen i Ukraina.
Mandag kunngjorde så den russisk-ortodokse kirken at den bryter all kontakt med Bartolomeus på grunn av det som skjer i Ukraina.
Porosjenko: Fritt valg, men ...
Den ukrainske presidenten Petro Porosjenko sa i en tale 14. oktober at alle ortodokse kristne i Ukraina fritt må få velge hvilken kirke de vil høre til og at dette er noe ukrainske myndigheter vil respektere.
Men han kom samtidig med et hardt angrep på overhode for den russisk-ortodokse kirken, patriark Kirill, som han mener har valgt side i den bitre konflikten mellom Russland og Ukraina om Donbass og Krim:
– Patrik Kirill ber for russiske tropper som dreper ukrainske soldater og sivile. Og dessverre har vi fremdeles kirker her i Ukraina der man ber for Kirill, sa Porosjenko, som har arbeidet hardt for at den ortodokse kirken i Ukraina nå skal samles og bli selvstendig på lik linje med den russisk-ortodokse kirken.
Komplisert religiøs situasjon
Den religiøse situasjonen i Ukraina er svært komplisert. Det er i dag omtrent like mange som sier de støtter den ortodokse kirken som hører inn under Moskva, som dem som sier de føler lojalitet til patriark Filaret i Kyiv.
Den nå 89 år gamle Filaret var sentral da det etter at Ukraina ble et selvstendig land i 1991 ble dannet en egen ukrainsk ortodoks kirke. Men denne kirken fikk aldri godkjennelse som selvstendig fra patriarken i Konstantinopel, før nå i 2018.
Den ukrainsk-ortodokse kirken styrt fra Kyiv har opplevd en økt oppslutning etter at Russland i 2014 annekterte Krimhalvøyen fra Ukraina og åpent støttet prorussiske separatister i den østlige delen av landet.
Det finnes i tillegg en mindre ortodoks kirke i Ukraina som bygger på den kirken som var i landet før revolusjonen i 1917.
I Vest-Ukraina står også den gresk-katolske kirken, med ortodokse tradisjoner, men som hører inn under paven i Roma, svært sterkt.
Moskva-patriarkiet står sterkt i Ukraina
Likevel var det så seint som i april 2018 mer enn 12.000 menigheter i Ukraina som støtter Moskva-patriarkatet, mens bare vel 5000 sier de støtter Kyiv.
– Ukrainske myndigheter kommer til å støtte både prester og troende som ønsker å forlate Moskvas interessesfære for å danne en en forent ukrainsk kirke sa den ukrainske presidenten Petro Porosjenko søndag. Dette er en klar melding til at myndighetene nå aktivt vil støtte alt som kan minske den Moskva innflytelse over det religiøse liv i Ukraina.
Moskva-patriarkatet kontrollerer blant annet det berømte Lavra-klosteret i den ukrainske hovedstaden Kyiv, og sentrale kirker i byer som Odessa og Kharkiv. Ukrainske nasjonalister har tatt til orde for at det nå bør brukes tøffere midler for å fravriste den delen av den ortodokse kirken som hører inn under Moskva dens kirker og eiendommer.
Men da en del nasjonalister 14. oktober prøvde å trenge seg fram mot Lavra-klosteret i Kyiv, ble de resolutt stoppet av opprørspoliti.
God sak for Putin?
Likevel er det ingen tvil om at det er mange som er spent på om det som nå skjer innenfor den ortodokse kirken i Ukraina kan føre til økt uro i et land der mer enn 10.000 mennesker har mistet livet siden konflikten startet i 2014.
Russiske medier har viet det som skjer i Ukraina stor interesse, og allerede rapport om hvordan russiskspråklige ortodokse i Ukraina lojale overfor patriarken i Moskva, utsettes for overgrep.
Det er neppe tvil om at russiske myndigheter ønsker å dreie fokuset bort fra indre russiske uro, blant annet i forbindelse med hevingen av pensjonsalderen.
Oppslutningen om president Vladimir Putin har aldri vært så høyt som da han aktivt gikk inn i konflikten i Ukraina og blant annet sørget for å ta kontroll over Krim-halvøyen.